Ultragod gjeng

Ultraløpere, altså! Er det rart jeg elsker dette miljøet?

Last Man Standing ble arrangert på Siggerud i Ski i helgen. Min gode løpevenninne Anita Kråkmo og samboer Leif Abrahamsen sto bak. De gjorde en kjempejobb! Løpet ble en formidabel suksess!

Og ikke til forkleinelse for dette arrangementet, men ultraløp blir ofte vellykkede arrangement. Deltakere, frivillige og publikum er jevnt over svært entusiastiske og positivt innstilte. Her er det lite fokus på tider og prestasjoner, skader og vondter, klaging og problemfokus. På ultraløp er det samhold og løpeglede og alle gjør så godt de kan. Det er så inkluderende! Bare digger det!

Og apropos inkluderende. Jeg skal jobbe frivillig på Last Man Standing denne lørdagen og har påtatt meg jobben som parkeringsvakt fra 7 om morran. Znork. En av de første bilene er to blide karer som er en smule nervøse før start. Vi småprater om løypa og forberedelser, og de spør om jeg skal løpe. Jeg svarer som sant er at jeg bruker for lang tid. Og de bare: «Det er jo sånne som deg som bør være med». Smeeeeeelt!

 

Last Man Standing, eller Østmarka Backyard Ultra, handler om at man løper en runde på 6,7 km og må rekke tilbake før man starter på ny runde en time etterpå. Man tar altså en runde hver time. Dermed blir det helt irrelevant hvor lang tid du bruker på runden så lenge du rekker neste start. Du kan velge å løpe sakte og få kortere pauser, eller du kan gjøre som oss skilpadder og gønne på og likevel knapt få pauser, haha.

Jeg skulle egentlig løpt. Hadde startnummer 2 og greier. (Var altså den andre som meldte seg på!) Men etter å ha prøveløpt løypa i tung snø i februar feiga jeg ut. Jeg brukte 1.02 på runden og innså at jeg ikke hadde en sjanse. Nå smeltet det riktignok en god del snø frem til løpsdagen, men jeg begynte i stedet å glede meg til å jobbe som frivillig.

Og for en fest det ble! Faktisk såpass at jeg våknet søndag og følte meg skikkelig fyllesjuk – til tross for at jeg kun drakk kaffe og vann (og knapt nok det, var nok en smule dehydrert faktisk.)

Neil Dryland og jeg sto for resultatene frem til jeg tuslet meg hjem i 03-tiden på natta 😉 Ble helt revet med! Jeg tok også en del bilder og video – og heiet med flagg og kubjelle. Synes det var litt tidlig å roe ned bjella allerede klokka 21 på lørdagskvelden, men åkej, hahaha. (Etter anmodning fra arrangørene. Knis.)

Siggerud var the place to be denne helga, ingen tvil om det! En fantastisk opplevelse for alle som var innom, tør jeg påstå.

Har du aldri løpt et ultraløp før? Du må prøve det!

Har du aldri jobbet frivillig på et ultraløp før? Du må prøve det!

🙂

LeifogAnitabyJenny
Anita Kråkmo og Leif Abrahamsen arrangerte et fantastisk løp i helga! Vel blåst! (Foto: Jenny Midbjer)

Så til de harde fakta. Som allerede er yesterdays news og vel så det. Men ikke desto mindre imponerende:

Vinneren av løpet ble Tobbe Gyllebring fra Sverige. Han løp hele 33 runder, som tilsvarer 221 km. Helt rått!

Premien er en golden ticket, dvs startplass til Big Dog’s Backyard Ultra i USA i oktober. Det er Lazarus Lake (mannen bak det sagnomsuste Barkley Marathon) sin originale backyard.

Hakk i hæl kom Leif Theodor Moen som ga seg på runde 33. Han hadde tidligere ikke løpt lengre enn 80 km (det samme som meg, det er håp! Juhu!) men imponerte seg selv og alle rundt med å gå på runde etter runde.

Liss Vallestrand ble beste dame med 17 runder (113,9 km). Heia Nord-Norge!

 

 

120 løpere var påmeldt. 104 startet.

92 stk. klarte minstekravet på ultra (7 runder) eller mer.

Gratulerer til alle løperne!!

Neste års løp er satt til 17. april. Jeg satser på rekordtidlig vår og tørre stier – og går for gull! Det vil si: Jeg prøver å få til 7 runder.

Du blir vel med?

 

 

Reklamer

4 kommentarer om “Ultragod gjeng

    1. Så bra! Farten trenger ikke være så høy, det er derfor jeg liker ultra 😉 Men akkurat på dette konseptet må man jo rekke neste runde, så øver på farta jeg også 😉

      Liker

  1. For en helg- for en «familie»- for ett herlig passe sprøtt opplegg- For en blues man opplever etterpå- ergo : må vel bli med neste gang!! Takk for laget Lise .. og alle løpere på streken og utenfor sirkelen ved hver eneste start. Det er en grunn for at man blir glad i ultra.. det er folka..løpingen og den totale opplevelsen..
    vi sees 😘

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s