2018 – Utfordringenes år

2018 er nesten over, og det er på tide å se tilbake på månedene som er gått. Mimre litt, før jeg setter meg nye mål 😉

Dette året følte jeg for å prøve nye ting. Delta i løp jeg ikke hadde vært med på før, prøve nye konsepter – og gjøre ting som i utgangspunktet fikk meg til å tisse i buksa av skrekk.

I forhold til fobier kunne en av utfordringene handlet om å kose med en tarantella. Men nå er jo dette en løpeblogg, så da ble det å melde seg på Toughest. Og prøve to løp på én dag. Og løpe flere distanser i ett og samme løp. Og løpe to ultraløp to helger på rad. Hm, var det da mer? 😉

Følelsen du får når du melder deg på noe du ikke aner om du klarer, er ubeskrivelig. Sitrende spenning med et snev av ubehag er kanskje det nærmeste jeg kommer.

Januar – mars

For å ta det fra starten. I januar, februar og mars var det mest ski som sto på treningsplanen. Både slalåm og langrenn. Med så mye snø og flott vintervær som vi hadde ble løpeskoene lagt noe på hylla. Men løp jo selvsagt jevnlig, og i tillegg ble det treninger på SATS og Barry’s Bootcamp. Viktig med variasjon.

IMG_20180128_100722_738.jpg

April

I april overrasket jeg alle (?) og mest meg selv da jeg perset på halvmaraton i Holmestrand. Jeg hadde overhode ikke trua siden jeg hadde løpt mindre denne vinteren, men derimot nesten daglig susa nedover Wyllerløypa så syra skvatt. Mon tro om ikke alpint er bra for å bygge styrke i (løpe)ben? 😉

IMG_20180407_141742_932.jpg

Trente også en del styrke denne vinteren. Det er gull ifht skadeforebygging – og bedre fraspark på løpingen.

20180303_115526

Mai

I mai er det ikke bare blitt vår, det er i tillegg sykt varmt. Det har vi jo allerede glemt, men 15. mai var det 30 grader. Puh. Denne dagen får jeg det idiotiske innfallet om at jeg skal løpe i Østmarka: Til Vangen og tilbake. 31 km og 850 høydemetre på en VARM dag var kanskje ikke det smarteste jeg gjorde i 2018 – men det ble en minneverdig tur. 😉

Fornebutrippelen var et nytt bekjentskap i mai, og frister til gjentakelse. Først løp vi 3 km, så 5 – for vi avsluttet med 10 km. For oss skilpadder lå spenningsmomentet i om vi rakk starten på neste etappe. Og for de av oss som elsker bling er jo dette løpet himmelriket: Fire medaljer! Fire!!!!

Tre dager etterpå var det klart for halvmaraton terreng i Skaubygda med Anita. Herlig løp som anbefales! Grusomt varmt, men rikelig med drikke og heiarop på hyppige drikkestasjoner.

 

Juni

Juni ble innledet med fall på blåsti med påfølgende infeksjon i tommelen. Skjønner hvorfor det heter verkefinger, faktisk usannsynlig vondt. Ble bedre etter halvannet døgn, og jeg stilte til start på OsloMila med lett dunkende tommel og antibiotika i kroppen. Viktig å stille siden vi var en gjeng fra løpegruppa der! 😉 Et sosialt og fint løp!

 

Resten av juni ble for det meste viet konfirmasjonsforberedelser. Matlaging med tommel i bandasje med pose rundt var ikke veldig praktisk, men vi kom i mål – og det ble en flott feiring.

 

De to påfølgende helgene etter konfirmasjonen av eldstemann deltok jeg på to løp. Først maraton-distanse på Jeløya – og så Romeriksåsen på langs 50 km. Løp ufattelig mye feil på Jeløya (erre mulig), og endte på 47,3 km. Altså ultra. Men teller ikke som ultra. Sånn er det. En flott løype, men jeg ble litt grinete av all surringa underveis. Og humøret ble ikke bedre av at jeg fersket to turgåere mens de plukket ned merking. Grrrr.

Romeriksåsen på langs var like fin i år som alle år, det er ei tøff løype – de siste kilometerne føles alltid lange, men det jeg husker i dag er at det var en fantastisk opplevelse. Så da satser jeg på at det var det 😉

20180616_142845

 

Juli

I juli ble det igjen noe mindre løping, mer fjellturer både i nord og sør. Noen alene, men de fleste med familien. Utrolig fint at alle kan være aktive sammen. På grunn av det varme været ble det også mye bading, og jeg øvde på å hoppe fra bryggekanter – Toughest nærmet seg med stormskritt, gulp.

Resized_20180811_173933_3550

August

I august var det igjen klart for noe jeg ikke hadde gjort før: Hof Toppers ultraløp (46 km). Her er konseptet å løpe mellom fjelltopper, de fleste andre sykler (duatlon). Variasjonen mellom grus/asfalt og høydemetre på sti var brutal for beina – men god mental trening. Dette løpet gjentas ikke i 2019, så glad jeg fikk tatt det i år.

 

September

September starter med et smell. På månedens første dag kliner jeg likegodt til med to løp: Toughest (Lise gjør ting hun ikke kan) og KK-mila. Toughest er et hinderløp med 40 hindere, vann og gjørme. Jeg gruer meg som en hund når starten går, men etter å ha kommet meg over det første virkelig krevende hinderet (med god hjelp av Lillian, hun snudde løpet!!) var jeg ustoppelig. Jeg fikk sand og småstein i munnen, skrubbsår og blåmerker, men herregud det var gøy! På en sånn skrekkblandet fryd-måte. Eneste skår i gleden var at jeg misset foto ved målgang. Jeg?! Dronninga av racephotos 😉 Må jo ha vært helt bortreist.

KK-mila var musikk på øret og drit i tida. Ha en fin tur og kos deg. Gikk som planlagt 🙂

 

To uker etter: Oslo Maraton. Har lyst til å løpe trippelen. Men som den skilpadda jeg er rekker jeg ikke starten på de neste distansene. Løsningen blir å løpe maraton + 10 for Grete. En perfekt løsning! Skravlejogg med Malin først, så meditativ lunting med musikk på øret. Og gøy med to medaljer, hihi.

For også å avslutte september med et smell, løper jeg totalt 64 km over to dager under No Finish Line på Rådhusplassen. Det er utrolig motiverende å kunne stille opp for en så fantastisk god sak som Stine Sofie-stiftelsen.

 

Og helt til slutt: Oslos Bratteste 29. september. Her løper du for syrefest i beina, happyfeeling på toppen – og den kuleste lua ever.

 

Oktober

Oktober innledes med runstreak – for tredje året på rad, etter inspirasjon fra Edel Marie (@ultraedel). Dermed blir det løping hver dag, men mange korte turer. Og noen lengre. Ingen løp før Hytteplanmila 20. oktober. Jeg er forkjøla, og har et anstrengt forhold til dette løpet. Har løpt på stadig dårligere tider år for år (2013, 2014 og 2015). Dermed tok jeg pause i 2016 og 2017. Men ble trolig så inspirert av Ingebrigtsen-brødrene at jeg glimtet til med pers på mila. Så ikke på klokka en eneste gang, prøvde bare å kjøre på så lenge det gikk 😉 Ubeskrivelig digg!

IMG_20181020_181016_528

Perset enda en gang denne måneden: På Lommedalen rundt. Over 14 min bedre enn året før. Hjelper utvilsomt å kjenne løypa (hadde tatt en treningstur før løpet også, tihi). For øvrig et flott løp jeg anbefaler varmt!

Allehelgensultramaraton (bare navnet er langt, lizzm) ble oktobers lengste løp. Opprinnelig 43 km langt, med feilløping nesten 50 km. Langt nok midt i uka, assa 🙂 Et flott og laidback løp som går fra Løplabbet i Drammen til Løplabbet i Sandvika.

 

November

Tid for bart og fjas: Barteløpet! Og løp for Movember-saken: Kvinner med bart. 🙂

IMG_20181103_185720_394.jpg

Desember

Slalåmsesongen er i gang, Barry’s bootcamp-klippekort må brukes opp – og Maratonmamma kjører adventskalender, tradisjonen tro. Variert treningsmåned som avsluttes med tre løp helt sånn på tampen: Jar ultramaraton på lillejulaften (løp halvmaraton), Nisseløpet i Lommedalen på julaften (bare for gøy), og Ribbemaraton (fra Sandvika til Ski) på sjette året 3. juledag.

Måtte seff ut og løpe i dag slik at statistikken for 2018 tok seg pittelitt bedre ut, hehe. Men ble ikke helt rundt tall: 1630 km.

 

Føler at jeg løper nokså lite til å kunne kalle meg ultraløper. Men det funker for meg. Planen er å øke noe mer i 2019 (mer om neste års mål i neste blogginnlegg), men jeg er fortsatt opptatt av å trene variert – og etter lyst og innfall. Jeg er tross alt ikke toppidrettsutøver, aldri vært – kommer aldri til å bli. (Selv om enkelte i familien mener jeg ikke er langt unna, hehe).

Må konkludere med at 2018 ble et år der jeg hoppet på noen nye utfordringer, selv om jeg feiget ut på hovedmålet .

Det er utenfor komfortsonen magien skjer, som det heter i klisjeen.

Nå er det bare å putte alle gode minner, medaljer og prestasjoner i skuffen og fokusere på nytt år og nye mål.

Godt Nytt År!

 

 

 

 

 

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s