Hof Toppers – et toppers løp

Hof Toppers 46 km/1600 hm. Et løp ulikt noen andre.

Iallfall ulikt noe jeg har deltatt på tidligere. Og det sa beina mine ifra om. Men det skal jeg komme tilbake til…

Lørdag morgen. Opp før halv sju. Det er ikke så lett å komme seg til Hof i Vestfold med kollektivtrafikk, så her var det bare å kjøre selv. Avtalte å plukke opp løpevenninne Line i Drammen – og vi sneglet oss av gårde. Jeg kjørte elbilen og hadde rekkeviddeangst, men med kjøremønster som gamle tante Gunda på en god dag burde jeg akkurat klare å komme meg frem og tilbake med fulladet batteri.

(Arrangør Tom Arne Akerholt tilbød meg å fikse lading, snakk om service! Men jeg ble litt stressa av å styre med det før løpsstart, så satset på at det skulle holde.)

Ved Hofhallen var det flust med parkeringsplasser, og det var bare å få med seg utstyret og hente startnummer. I tillegg skulle vi ha med en brikke som skulle blinke på hver topp – avansert 😉 Startnumrene var hendig og små i plast, kanskje ikke så miljøvennlig men genialt. Brukervennlig.

Alt var veldig oversiktlig og fint tilrettelagt. Og så garderobene da! Nesten ingen der, så her var det bare å slå seg ned og rigge seg til. Line og jeg fikk ordnet sekken og gått på do (ingen dokø!!) – og så var vi klare til start.

Eh…  er vi ikke flere?? Jeg teller 19 stk til start på ultradistansen 46 km. Derav 7 damer. Hoveddelen av Hof Toppers er duathlon, her man sykler til 3, 5 eller 10 topper. I tillegg til 46 km ultra kan man også løpe 75 km. Et stort arrangement, sånn sett, men fortsatt et ganske lite mtp totalt under 350 deltakere.

Alle står og småtripper før start. Ingen tør liksom helt å gå inntil startstreken. Beskjedne folk, ultraløpere, hihi. Speakeren småprater og intervjuer noen lokale løpere. Avslappet stemning. Så går starten, og vi tar fatt på en 11 km lang motbakke – for å si det enkelt. Så her er det bare å ta det rolig.

Jeg synes alle løper veldig raskt i motbakkene, så starter veldig tidlig med å gå. Småløper der det er slakt, men her går det stort sett oppover ganske bratt. Er bakerst ganske tidlig, men tar etter hvert igjen to karer i en motbakke. Vi løper litt frem og tilbake, før de drar ifra meg. Jeg prøver å gi råd om å ta det rolig både oppover og nedover for å spare beina, men litt usikker på om de fulgte rådene 😉 Uansett, møter de igjen flere ganger senere i løpet.

Det er det som er hyggelig på dette løpet: Man møter igjen de samme løperne flere ganger, i og med at man skal opp og ned samme vei på toppene. Og man får pepping «kort vei til toppen nå», «fin utsikt der oppe» osv. Ultraløpere, assa. Fine folk.

Og jeg ble så glad for å møte de som betjente drikkestasjonene! Her var det heiarop og smil. Veldig bra! Og god servering. Jeg savnet bare appelsiner 😉

Det var mange som la sekkene igjen nede ved drikkestasjonene, før de startet opp på toppene. Jeg hadde bare en lett vest, så la den bare fra meg på den ene toppen. Det geniale ved å ha drikkestasjoner i bunnen av toppene var at man kunne drikke og spise både på tur opp og på tur ned 😉 Viktig å få i seg næring, si 🙂

For å være litt seriøs, så ble jeg faktisk ganske luftig i hodet og lett svimmel på topp nummer tre, så jeg tenkte at her må jeg kjøre på med mer drikke, salttablett og litt mat. Det hjalp.

På min topp nummer 3 møtte jeg hele bataljonen som deltok på 3 toppers duathlon. Heldigvis møtte jeg gjengen på tur ned, da så jeg litt freshere ut enn på vei opp 😉 Jeg ropte heia heia og bra jobba til alle som en, og fikk masse smil og heiarop tilbake. Veldig gøy! Og da syklistene begynte å sykle forbi meg på asfalten etterpå, ropte flere av dem til meg – så utrolig hyggelig!

Men tilbake til mine tunge bein. Jeg pleier ikke ha trøbbel med syre og stive bein på løp. Selv ikke i motbakker. Det er pusten som stopper meg. Men denne gangen kjente jeg det på asfalten. Tilløp til kramper bak på lårene. Har faktisk bare opplevd kramper to ganger tidligere på løp. Begge ganger på asfalt/grus. Så da knasket jeg i meg en magnesium-tablett. Note to self: Før neste ultraløp må jeg spise eeeeeenda mer ostepop! 😉

Krampa slapp og med musikk på øret gikk det forholdsvis greit på partiene med asfalt og grus mellom toppene. Men det blir lett litt monotont, så toppene ble et kjærkomment avbrekk. Men akk, tungt for beina med den vekslingen i underlag. Møtte en del som klagde på det 😉 (Og jeg bidro også, hehe. Felles trøst i felles skjebne.)

Det var en finfin dag for løping, og været var ganske perfekt. Det kunne vært litt kaldere og det regnet Yr hadde varslet kunne godt ha kommet – men utover det var det supert løpevær. Blide folk og god stemning.

Rundt halvannen kilometer fra mål ble jeg tatt igjen av Lars og Tormod som løp 75 km. Etter litt prat og fleip fra meg om at vi skulle sette inn sluttspurten, så løp de fra meg. Jeg fikk dermed ekstra drivkraft for å komme meg til mål uten å gå for mye. Jeg har en regel om å ikke gå når det er under 1 km til mål. Klarte det ikke helt i går, men nesten.

Og som alltid, herlig å komme i mål! Speakeren ropte opp navnet mitt og folk heiet – jeg følte meg som en vinner! Selv om jeg ble sist av alle på distansen. Who cares? Jeg konkurrerer kun mot meg selv, og dette er jo et supert utgangspunkt for å perse neste gang jeg tar løpet 😉

I mål utbryter jeg: «Så digg!», og hun ene funksjonæren bare: «Var det? jeg ville trodd det var grusomt». Og jeg bare: «Å komme i mål, altså!» 🙂 Humret litt av den i bilen på vei hjem…

Og dersom du lurte på hvem som sneglet seg opp bakkene fra Drammen på motorveien (huff, det var pinlig – og faktisk ganske trafikkfarlig) så var det altså Maratonmamma med stadig synkende prosent på batteriet. Fikk jo nesten krampe i høyrefoten av å være så lett på pedalen. Men jeg kom meg hjem, puh. Og etter en dusj var jeg klar for biff og rødvin, perfekt avslutning på dagen.

Konklusjon: Hof Toppers er et løp som fortjener flere deltakere!

Vi fikk for øvrig både trøye og medalje (se bildene under). Og ikke minst en flott (og tøff) opplevelse 🙂

(PS! VGTV var der, men de var jo kun opptatt av boksekampen mellom Frank Løke og Hadi Srour. Litt trist at de knapt nevner at det foregikk et løp/duathlon samtidig.)

 

 

 

 

Reklamer

3 kommentarer om “Hof Toppers – et toppers løp

  1. Herlig løpsrapprt Lise!

    Har selv lurt litt på dette løpet nede i Hoff og ser nå at det uten tvil blir satt på kalenderen neste år 🙂

    Bra jobba og godt gjennomført – hvem trenger vel å være først? Noen må jo være sist også 🙂

    Likt av 1 person

    1. Så bra! Jeg har lyst til å prøve meg på den lengste distansen også, men spørs om det blir neste år… Det er helt greit å være sist så lenge mål ikke er pakket ned og man rekker sperrefristen. Da er jeg fornøyd 🙂

      Likt av 1 person

      1. Da synes jeg vi tar den neste år begge to Lise 😉

        Komme sist? Er det ikke en egen poengtrøye i Tour de France som heter «Lanterne de Rouge» som er sistemann i mål? Burde innføres på ultraløp og syns jeg 🙂

        Sees 15. September 🙂

        Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s