Ecotrail – fra Holmenkollen til Operaen

80 km. Fra Vaterlandsparken til Operaen i Oslo Sentrum. På stier, grusveier og asfalt gjennom Nordmarka og byen. 

Ecotrail nærmer seg! Nå er det bare få dager igjen til jeg skal distanseperse. Igjen.

80 km er langt. Og det er mange høydemetere.

 

Jeg sier til meg selv at det hjelper å løpe gjennom løypa, og dermed har jeg tatt to runder på hver av første og andre del – fordelt på fire løpeturer.

Her er en rapport fra strekningen Holmenkollen – Operaen, som i praksis utgjør 45 km-distansen. Og strekningen dekker også 30 km og 18 km.

Første turen tok jeg sammen med min gode løpevenninne Line. Hun hadde lastet ned GPS-spor på pulsklokken, og det var betryggende for jeg husket jo ikke ruta helt. (Mer om GPS-spor i et senere blogginnlegg.)

Du løper opp ved siden av hoppbakken. Nå bærer det oppover.

45 km starter fra Holmenkollen

Den første lille biten her er asfalt. Og det går oppover. Og oppover. Stort sett hele veien opp til Tryvann. Her stiger du totalt 538 meter. Men du får en nedoverbakke også underveis, også den på asfalt.

Snø! Det har nok smeltet nå 😉

Nå bærer det ned igjen 🙂

På toppen bærer det ned igjen, og bortsett fra en drøy oppoverbakke i Sørkedalen er resten av ruta (stort sett) nedover.

Fra Tryvann løper du ned på siden av slalombakkene, på brede grusveier. Det er et lite parti med sti før du igjen kommer på asfalt mot bunnen av Wyller. Her løper du gjennom et koselig og stille nabolag. I fjor var det en del heiing her. Artig å treffe på folk 🙂

Fra bunnen av Wyllerløypa er det cirka 3,5 km til Sørkedalen landhandel. Her blir det en drikkestasjon. Før du kommer dit er det et langt strekke som Line og jeg syntes ble litt kjedelig, men det hjalp å være to 😉

Lang og litt kjedelig strekke før Sørkedalen.

Det hjelper å være to 🙂

Og det blir asfalt et lite stykke til, frem til klubbhuset til Sørkedal IF. Her starter 30 km.

Ganske umiddelbart etter at du har passert klubbhuset bærer det oppover igjen. Det er duket for en 3 kilometer lang stigning på grusvei. De sprekeste løper opp deler eller hele veien. Jeg går. Powerwalk.

Det som har funket bra på treningsturene er å spise litt enten i bakken eller rett før, slik at maten får roet seg litt i magen før du løper videre.

Stigningen i Sørkedalen er lang og seig. Det gjelder å holde stø kurs.

Når du nærmer deg toppen av denne stigningen får du fin utsikt. Og det begynner å gå nedover, så litt opp igjen, og så nedover igjen.

Og du kommer etterhvert inn på mer blåsti.

Det veksler noe mellom sti og grusvei, og dette er en fin del av løypa – synes jeg.

Rett før starten på 30 km ligger Sørkedal landhandel. Hit må du dra en gang du ikke er på løpetur. De har mange godsaker 🙂

Etterhvert kommer du til Østernvann. Og som så mange andre vann i marka, er det et flott sted. Her er det fristende å ta seg tid til litt fotografering, selv om man er med på et løp 😉

Østernvann

Fra Østernvann går ferden inn på blåsti igjen. Det går litt opp og ned, men mest nedover – til Fossum og klubbhuset der. Ny drikkestasjon. Her starter 18 km-distansen.

(Og PS: Det er toalett på klubbhuset på Fossum.)

Først kommer et flatt parti frem mot veien ned til Bogstadvannet. Så bærer det nedover, og dette er et svært lettløpt parti. Du løper et lite stykke langs vannet, så et lite asfaltstrekke, og SÅ: Endelig Lysakerelven.

Det er sti av varierende bredde, bredest er det på Oslo-siden – og det er på denne siden du løper fra enden av Bogstadvannet til Grini Mølle.

Så bærer det over på Bærums side av elven frem til Bærumsveien. Her skal du opp på veien, følge den noen få meter, løpe inn på stien igjen, under veien i en tunnel – og så over på Oslo-siden igjen den siste biten av elven.

Her var det noen som løp feil i fjor. Du skal kun den lille biten langs rekkverket her, ca 50 meter , langs veien. Så rundt og inn på sti igjen.

Her tar du inn igjen på sti, og tar til venstre. Du kommer til en tunnel. Igjennom den og hold til venstre. (Oslo-siden)

Lysakerelven er superflott å løpe langs, på begge sider. Dersom det er vått i løypa kan det bli ganske gjørmete enkelte steder her. Men tar du det rolig går det greit, og flere steder er det rekkverk å holde seg fast i.

 

Det kan også bli ganske trangt på de smale stiene, spesielt på 18 km. Og når de raskeste løperne tar igjen de mer langsomme kan det være smart å være på tilbudssiden og tre til siden og slippe raskere krefter frem.

 

På kjente stier langs Lysakerelva.

Langs deler av Lysakerelva er det rekkverk – som kan være godt å holde seg fast i om det blir veldig gjørmete.

Den siste etappen er det asfalt ned til CcVest, Lysaker brygge, og videre til Sollerudstranda. Her er det flatt og fint, og du får en liten pause fra asfalten på det området som på løpemunne heter Ullerns riviera, før du kommer ut mot Bygdøy, Aker Brygge – og endelig til Operaen.

Her blir det nok mye luntende vraltejogg å se – iallefall fra meg 😉

Den siste biten med asfalt er ca 9 km, så her er det greit å ha sko som tåler det. Det vil si, det gjelder å ha sko som gjør at beina tåler belastningen 😉

Målgang er ved Sukkerbiten, bak Operaen. Jeg håper å rekke frem før de stenger 😉

PS! Les racemanualen for informasjon om løpet. Blogg om første del av løypa (Vaterlandsparken-Holmenkollen) kommer snart.

Her er høydeprofilen på Holmenkollen-Lysaker.

(BTW: Alle de nederste bildene er fra Lysakerelva.)

God tur! Og lykke til!

Og PS! (igjen) Ruta er gjengitt etter GPS-spor som ligger på Ecotrail Oslos sider. Med forbehold om at det kan komme endringer i ruta…

 

 

 

 

Reklame