Syrefest i Kollen

Litt uskarp selfie når man er i gang med hopping i trapper 😉

For en utsikt! Bare så synd at det er så tåkete. Og at jeg er så ør at jeg knapt ser en meter foran meg. Sa jeg ør? Åkejda. Sliten.

To ganger opp og ned trappene helt opp til hoppet. I Holmenkollen. Helt fra bunnen. Seriøst?

Seriøst.

Trappefolket mener alvor. Dette er en supersprek og positiv gjeng som inviterer alle til å være med på (det som viser seg å være) ei knallhard – men gøy – økt i Holmenkollen mandager. Jeg drar på treningen for første gang sammen med Monica Gulbrandsen, min samarbeidspartner i Tren For Livet. Etter treningen er vi såpass gira at vi bestemmer oss for å danne et Tren For Livet-lag i Trappeløpet 8. juni.

For denne gjengen arrangerer trappeløp. I Holmenkoll-trappa.

Og det er bare fire uker igjen. Knapt. Så nå gjelder det å trene i trapper. Heldigvis bor jeg i et hus med to etasjer pluss kjeller og loft, så det blir en del opp og ned 😉

Men tilbake til mandagens økt. Det silregnet og blåste surt. Men etter noen minutter oppvarming var det glemt. Vi hoppet og hoppet og hoppet. Og hoppet. Opp og ned trappene. Så løp vi, og løp, og løp – opp og ned trappene. Det er ikke lov å ha melkesyre! var formaningen fra trener Lasse. Og dermed er det å stoppe opp og småjogge frem og tilbake langs trappene når syra melder seg. For syra kommer. Oh jess.

Tilslutt gjenstår det som Monica har forberedt meg på kan være nokså ille. For å si det pent. Vi skal løpe/gå opp (og ned) ALLE trappetrinnene opp til hoppet. To ganger! Det er mange trappetrinn! Jeg gjør ikke engang et forsøk på å telle. Bare prøver å komme meg til toppen uten å stoppe opp.

Ingen av oss merker regnet, som nå har gått over til noe som ligner hagl, faktisk. Det renner regnvann og svette i øynene, men hvem bryr seg? Jeg får debutant-skryt av treneren, ikke vet han at det er maratonmamma som sliter seg opp trappene 😉

– Dere som er nye kommer til å få en h… uke, tro meg, sier Lasse mot slutten av treningen. Og joda, jeg kjenner det i dag at det svir godt i beina. Spesielt bakpå leggene.

Også etter to treningsøkter for å løse opp. Spesielt når jeg går ned trapper, sier jeg ai, ai ai – og ikke bare inni meg. Av og til må det bare ut.

Høres ikke dette gøy ut! Det er rått og det er tøft! Og du kan klare det!!

Meld deg på Tren For Livet-laget ved å sende mail til monica@trenforlivet.no så samler vi et lag 🙂 Jihaaaa! Dette blir gøy! Alle får en fin goodybag etter løpet 🙂

Så nå er det bare å trene i trapper frem til 8. juni (og gjerne etterpå også) 😉

Monica flankert av spreke trappetrenere: Lasse til venstre og Sigurd til høyre.

Ha ei fin langhelg!

Reklame