Fire timer og 830 høydemeter

IMG_0481
Bedre løpevenner enn Tone Yvonne Boye Killengreen (midten) og Line Scheistrøen skal man lete lenge etter 🙂
IMG_0487
Det er alltid tid til en selfie!
IMG_0493
Når du er litt usikker på hvor du er i ødemarka og du finner skiltet som viser veien hjem. #denfølelsen
IMG_0490
Svanesjøen? Ikke akkurat, men close enough: Bogstadvannet…
IMG_0496
Løper du langt er det lov å gå litt innimellom. Bastabomsådetså.
IMG_0484
Vakkert i skogen. Må ta bilder! Lever lenge på minnene.

Ecotrail Oslo nærmer seg, og jeg skal være med på 45 km-distansen. Jeg grugleder meg til 23. mai, for jeg har ikke løpt hele ruta før. Og da har man jo ikke helt kontroll. Du vet hvordan det er.

Så da gjelder det å kjøre gjennom løypa. Det vil si, løpe. Vi er tre damer som alle tilhører den famøse og sagnomsuste (for å overdrive litt) gruppen på Facebook som heter Baktroppen. Vi avtaler å løpe sammen, og henger oss på en hel gjeng ultraløpere (de som helst løper mer enn 40-50 km i slengen) som også har planer om å prøveløpe ruta før Ecotrail.

Alle skulle møtes ved Holmenkollen restaurant. Folk kom fra ulike retninger, så det å samkjøre starten viste seg å ikke være helt enkelt. Jeg kom litt sent, så de mest utålmodige startet uten meg. Heldigvis var det to kjekke karer – og min løpevenninne Line – som ventet. Vi fire slo følge helt til bunnen av Wyllerløypa, der møtte vi Tone Yvonne, og Baktroppen var endelig samlet. Vi slapp mannfolkene, og fortsatte i fint skravledriv.

Hoveddelen av feltet så jeg aldri, men sånn er det, noen løper raskt, noen løper saktere – og så har du Baktroppen 😉 Vi er de som har det hyggelig lengst, så her er det fint å være 🙂

Fra Holmenkollen følger vi en asfaltert vei et lite stykke først, og deretter blåmerket rute. Vi løper mot Tryvann. Det var mye oppover, litt snø, litt gjørme og skog. Men også tørr fin sti. Etterhvert ser vi Tryvannstårnet, men hvordan komme dit? Vi følger et kart via en app (skikkelig fancy), men det inngjerdete anleggsområdet er ikke merket av på kartet, gitt 😉

Vi ender opp med å løpe raskt over byggeplassen, og mottar en del oppgitte smil og hoderisting av «jobbemannan» (som datteren min kaller dem). Og der var vi på toppen av bakken. Er det noen som har akebrett med, spør Line. Det hadde faktisk vært sykt gøy! Det er snø i store deler av slalombakkene, men vi finner en bar flekk langs kanten. Så da er det bare å åle seg tvers over snødekket og komme seg på andre siden. Det er bratt, og glatt i helt vanlige joggesko. Men det går.

Partiet før Wyllerløypa starter er mer flatt, og her går det an å løpe på litt. Og enda mer når vi løper nedover langs veien ved siden av skibakken Wyller. Her registreres faktisk min raskeste kilometer på denne turen.

Beina går raskt og skravla går enda raskere. Mange tema må belyses før Line må ta en snarvei hjemover for å rekke svømmekurs. (Hun kan svømme, altså, men lærer seg crawl..) Tone Yvonne og jeg fortsetter videre. Ved bunnen av Wyllerløypa har vi vært ute i to timer, og dersom vi velger den lengste ruta innover i Sørkedalen (som egentlig er Ecotrail-traseen), vil vi nok ikke komme hjem før etter det er blitt mørkt.

Begge vil vi ha mange kilometer i beina, så vi vurderer den lange veien – men er fornuftige og ender med å ta en shortcut. Vi løper Sørkedalsveien og peiler oss inn på blåmerket løype mot Østernvann, og videre rundt Bogstadvannet. Deretter følger vi Lysakerelva på vestsiden (Bærum-siden) mot Jar. Ecotrail-traseen er egentlig på Oslo-siden av Lysakerelva.

Fire timer og 830 høydemeter og 24,24 km. Jeg har løpt rundt halvparten av distansen som jeg skal prøve meg på 23. mai. Jeg må innrømme at det føles litt langt, mest fordi å løpe i marka tar lengre tid – det er mer opp og ned, trange stier og snublete steiner – og snø (som sikkert har smeltet til løpet starter).

Men likevel gleder jeg meg til Ecotrail! Det å løpe i marka er jo også helt fantastisk! Ikke er det trafikk, og alt du hører er fuglesang, pusten din, beina som treffer bakken. Underlaget er mykt og variert, og det blir aldri monotont.

Jeg er glad jeg fikk testet løypa og tatt noen bilder underveis. Spørs om jeg tar meg tid til det på selve løpet. Men en og annen selfie er et must! Det har vi alltid tid til (gammelt jungelordtak).

Skal du melde deg på kun ett løp i år, velg Ecotrail Oslo! Det kommer til å bli helt magisk! (Eller fankeliporisk, som en 8-åring jeg kjenner en gang sa. Fint ord! Og helt selvlaget.)

Neste blogg handler om praktiske tips før Ecotrail, so stay tuned!

Og ha en flott søndag! Ta en løpetur – så blir den enda bedre 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s