Hva er det som driver deg?

Slitne bein, gnissesår og kokvarm i kroppen. Inn i dusjen fullt påkledd, og så lirke seg ut av gjørmen. Ønsker jeg å ha det sånn igjen?

Folk spør meg stadig vekk: Hva er det med (lange) løp som appellerer til deg? Hva gir det deg? Hva er det som gjør at du klarer å holde det gående  så mange timer?

Jeg liker sånne spørsmål, for det gir meg en mulighet til å reflektere. De aller fleste av løpene jeg har meldt meg på har jo vært forholdsvis lite gjennomtenkt 😉

Iallefall første gang jeg meldte meg på. Bevisstløs i gjerningsøyeblikket. Men andre og tredje gang jeg melder meg på det samme og lignende løp vet jeg jo hva jeg går til. Til en viss grad.

Så tilbake til slitne bein og full av gjørme i dusjen 😉 Sånn var det etter KRS Ultra i fjor. 60 km og 2000 høydemetere i bymarka i Kristiansand. Jeg tenkte pytt, det er jo flatt på Sørlandet, er det ikke? Jommen sa jeg smør.

Og nå er det snart på’n igjen. Om to og ei halv uke går startskuddet for seks mil gjennom stier, steinur, grusvei og gjørme. Tipper det er tørrere enn i fjor, men uansett er marka rundt sørlandsbyen ganske tøff å løpe i. Jeg kjenner på tvilen. Har jeg trent nok? Er jeg tøff nok i hodet? Er jeg godt nok motivert?

Og jeg har deltatt på såpass mange løp etterhvert at jeg vet at når tvilen begynner å komme, ja, da begynner du å gjøre deg klar. Det er en drakamp mellom lidenskap og fornuft. Og på morgenen 22. april tenker jeg forhåpentligvis at «ja, jeg er klar».

Men mulig jeg må føye til «så klar som jeg kan få blitt». 😉

Jeg kjenner på at jeg kunne trent mer. Og her kunne jeg kommet med mer eller mindre dårlige unnskyldninger som at jeg er slått ut av pollenallergi, at jeg trenger mer søvn og hvile, at jeg har vondt i ryggen osv.

Men.

Det blir som det blir. Man har fått trent det man har fått trent. Du kan ikke utføre mirakler på to uker. Så jeg prøver å senke skuldrene, plotter inn de løpeturene jeg rekker denne uka, trapper ned fra neste uke – og hviler meg i form de siste to-tre dagene før løpet.

Jeg går uansett ikke for gull. Jeg går for å få en fin tur i marka 🙂 Men det hadde jo vært gøy å få bedre tid enn i fjor, da. Og færre gnissesår. Alle har vi forskjellige mål, si 😉

Jeg vet det kommer til å bli tungt og slitsomt. Men jeg vet jo også at det kommer til å bli gøy. Så jeg gleder meg!!

Akkurat hva det er som driver meg er vanskelig å svare på. Men det er noe med følelsen jeg får mens jeg lader opp til løpet, følelsen man har rett før løpet, underveis – og ikke minst etterpå. Det er noe med å jobbe frem mot et mål og så lykkes – og være dønn sliten etterpå. Godt og vondt på samme tid 🙂

Ha en fin uke!

PS! Har du satt deg et hårete mål, eller har et løp i sikte som du nesten ikke tør tenke på å delta i? Vurder om dette er noe du kunne klare, og GO FOR IT! Målet bør være realistisk, men gi deg sug i magen. Skummelt – og veldig forfriskende!

 

 

Reklamer

2 thoughts on “Hva er det som driver deg?

    1. Hei Hege, så koselig å høre at du liker bloggen 🙂 Jeg skal løpe KRS Ultra 60 km nå neste lørdag (gulp), og så Ecotrail i mai (enten 45 eller 80), og Romeriksåsen på Langs 50 km i juni. I tillegg Sommernattsløpet i juni. Det er vel de jeg vet om nå. Lager nok et blogginnlegg om løpene etterhvert. Var med på sykt mange løp i fjor, i år må jeg trappe litt ned. Må drive med litt andre ting også 😉

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s