Sånn passe sunn og sterk

Jeg har aldri vært tynn. Kommer aldri til å bli det. Må bare innse det.

Jada, jeg har sett de mirakuløse «før og etter»-bildene der folk er ugjenkjennelige. Gått ned ørten kilo og ser helt annerledes ut.

Jada, det skjer sikkert.

Men for meg virker det helt umulig. Og ikke ønsker jeg det, heller.

Jeg liker i grunnen hvordan jeg ser ut.

Tre svangerskap har gitt meg litt ekstra her og der, og i perioder jobber jeg ekstra hardt for å bli kvitt noen kilo. Og jeg merker at joda, de slipper dersom jeg er villig til å gi avkall på sjokoladen og rødvinsglasset noen måneder.

Men blir jeg mer lykkelig dersom jeg blir tynnere? Hadde vært topp å få vekk noen kilo slik at jeg kan løpe raskere 😉 Men det er viktig å like seg selv på veien dit.

Jeg velger å fokusere på å være SUNN. I kropp og sjel. I sånn passe mengde. Det er kult å være STERK og FRISK – og ha overskudd til det du ønsker å gjøre.

Helse og velvære må være hovedmålet.

Nå er det jo mange som er naturlig tynne. Og noen er eller er blitt tynnere enn de ønsker. Jeg ønsker ikke tråkke dere på tærne. Jeg er klar over at dere også kan slite med komplekser. Og spiseforstyrrelser er skummelt og farlig.

Så for alle, uansett hva badevekten viser: La oss fokusere på å være SUNNE og STERKE. Det gir et overskudd og mer selvtillit enn vekta. Sånn i lengden.

Sett deg mål og bryt barrierer som handler om annet enn vekt. Det tror jeg er mest motiverende. Finn en balanse. Finn gleden. Finn den SUNNE FORNUFTEN.

***

PS! Sunn Fornuft-prisen 2016 deles ut mandag 28. november til en av bloggerne som følger Sunn Fornuft-plakaten. Jeg er ikke nominert, assa 😉 Men jeg prøver å blogge om sunn fornuft 🙂

IMG_5560 IMG_5559

5 kommentarer om “Sånn passe sunn og sterk

  1. Hei, jeg er så enig, det er slett ikke alltid det er verdt å ofre alt for å bli litt tynnere, selv om man kanskje blir litt raskere. Man kan være vel så lykkelig med å akseptere seg seg selv og ta en sjokoladebit i blant. Jeg tror man også på denne måten er et godt forbilde for barn og unge, som kan se at man ikke trenger å være «perfekt» for å kunne drive med idrett,

    Liker

    1. Ja, jeg vet. Tenker at det er god helse i å like seg selv. Og være takknemlig over alt man klarer. Det er for mye fokus på at du blir lykkelig jo tynnere du er. Vi vet jo at det ikke er sant.

      Liker

  2. Det er rart å lese det du skriver, samtidig som jeg har tenkt hvordan du fysisk har endret deg de siste månedene. Hvordan du ser slankere, friskere og sprekere ut, men nå har jeg fordelen av å ikke se badevekten din. 😉 Det er nok ikke mulig å drive med ultraløping og klare å ha en kropp som er upåvirket av det. Selvfølgelig hadde det vært deilig med litt færre kilo å bære på mår man løper, og de menneskene som forteller om hvordan 14 kilo renner av bare de tenker på å trene er irriterende og kan ta seg en bolle!
    Men du ser fantastisk ut, og er et forbilde for oss andre som liker å løpe til tross for våre ekstra kilo.

    Liker

    1. Hei Linda, så koselig kommentar, da! Tusen takk. Jeg har gått ned noen kilo siden i vår, men det er hovedsakelig pga at jeg har vært flinkere med maten. Man blir jo veldig sulten av å løpe langt og mye 😉 Det er veldig bra at man klarer å gå ned, men da vekten stagnerte merket jeg at jeg ble deppa og ikke klarte glede meg over de kiloene jeg hadde gått ned. Så da sluttet jeg å veie meg og fokuserte heller på at jeg var frisk og forholdsvis sunn 🙂 Og føler meg vel 🙂 Stå på og løp videre du også! Alle kan, uansett! Man må bare tilpasse etter sine forutsetninger.

      Liker

      1. Jeg forstår veldig godt hvordan du har det, og har også opplevd å bli demotivert av at vekten stagnerer. Men jeg har nå bestemt meg for å droppe veiinga og kjøre strategien løp og tren så mye at kroppen til slutt kapitulerer og tenker at jeg orker ikke drive å bære rundt på denne vekta hele tiden. For empirien tilsier at det er begrensa med overvektige ultraløpere? 😉
        Så tenke litt på mat, løpe masse og ellers nyte livet, men ikke stresse veldig med den vekta. Det tror jeg må være en god oppskrift. Nå skal jeg bare kommer over prolapsen min, også er jeg klar til å løpe igjen. Dette fikser vi. Vi er jo bygd for å løpe. 😉 Gleder meg til å se deg igjen, Lise, og regner med du kommer til Krs Ultra til våren. 🙂

        Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s