Rosa løpeglede

20161016_135522

Rosa sløyfe-løpet. 1500 damer i alle aldre og fasonger, de aller, aller fleste med minst tre innslag av rosa i antrekket. Ingen tvil om at løpet er til inntekt for Rosa sløyfe-aksjonen.

Jeg hadde bidratt sterkt på rosa-fronten, hadde til og med rosa neglelakk – og leppestift! Har aldri før løpt med rosa lepper, må jeg innrømme. Men bortsett fra at jeg stadig hadde rosa fortenner, funket det bra 😉

En gjeng av mine løpegruppe-damer i Tren For Livet hadde avtalt å møtes i god tid før start. Viktig å rekke selfie og skravvel 🙂 Mens vi sto der og skravlet oppdaget vi at området foran scenen hadde blitt skikkelig tettet til. Så dermed havnet vi nokså langt bak i leksa uten at det var helt planlagt.

Jeg beroliget de andre med at klokka ikke starter før vi passerer startstreken. Men akk, tiden startet likt for alle, gitt. Dermed ble sluttiden i mål et par minutter tregere enn pulsklokka. «Vi går for tiden på Strava», sa jeg, da. Pytt.

For i dag var det ikke tiden som var det viktigste. Jeg løp sikksakk forbi sikkert flere hundre i starten (føltes iallefall slik), oppover skråninger og på den smale eggen ned mot Akerselva. Men jeg klarte ikke bli irritert på damene som gikk fire i bredden og skravlet friskt ivei. Det var god stemning og alle var glade.

Jeg løp ikke for å vinne, eller for å få en god tid. Jeg løp fordi jeg liker å løpe. Og løper du tilnærmet så raskt som du klarer blir du svett og varm, og det er digg. Og litt vondt 😉 Og det er også digg, på en merkelig måte.

På dette løpet var det mange som ikke kunne løpe, og det skal man ha respekt for. Det er utrolig flott at så mange var med og gikk. For mange var nok det viktigste å støtte en god sak og få seg en fin søndagstur. Og sannelig er gange i motbakke også god trening!

Etter målgang vanket det medalje (den var fiiiiiin), smoothie og frukt, premieutdelig og selfievegg. Og en stand ble raskt min favoritt: Det var selfie med Jan Thomas. Digger den fyren, og her fikk vi tatt bilder med ham! Stas! Har jo ikke så mye med løping å gjøre, men pytt. Fin fyr, blid og snill.

Med tanke på at det er første gang dette løpet arrangeres, og at det var 1500 deltakere å holde styr på, så synes jeg Rosa sløyfe-løpet gikk strålende. Jeg har kun et par ting å utsette på arrangementet:

  • At tiden startet likt når noen sikkert brukte opp mot fire-fem minutter på å komme seg ut av Vaterlandsparken. Puljer er nok noe å tenke på. Man kan ikke forvente at alle som skal spasere stiller seg bakerst… Eller at de som vil løpe raskt stiller seg fremst. Det var rett og slett for trangt til å kunne posisjonere seg noe særlig.
  • At uttrekkspremiene ikke var random. Når du må holde startnummeret høyt blir det jo ikke så lett for de som ikke er 1.80… (Innspill fra en litt lavere lagvenninne 😉 )

Dette var et artig løp for en viktig sak. Var du ikke med i år bør du være tidlig ute før neste års arrangement, for i år hørte jeg snakk om ventelister. Og de listene blir nok ikke kortere etter dagens suksess, for å si det sånn 🙂

Ha en fin søndagskveld! Jeg skal kose meg med å kikke på alle bildene arrangøren har lagt ut. Og de har lovet enda flere. Gøy!

20161016_124500
Ikke hver dag man stopper i et løp for å ta selfie. Men så er det ikke hver dag man treffer en løpelegende i løypa, heller, da. Ingrid Kristiansen er en herlig representant for løpegleden!
photo_1-1
Jan Thomas, Hanne og jeg nailet fotoshooten! Som JT sa : «Der var vi samkjørte». Oh jess. Strike a pose.

snapchat-5271195239351067780

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s