Hold beina i gang!

img_20160920_105109

Da jeg løp mitt første løp var målet å ikke stoppe opp, ikke gå. Den følelsen av å ha løpt hele distansen er ganske konge. Anbefales! Begynner du først å gå, ja, da er det gjort.

Det sitter i hodet.

Etterhvert som jeg har løpt stadig flere lange løp – og i terrenget – er det umulig å holde beina igang nonstop. Det er ikke anbefalt heller. Å gå i bakker er helt kurant.

Noe annet er det når du løper på forholdsvis flat asfalt. Som halvmaraton under Oslo Maraton sist lørdag.

I ukene før løpet var jeg heeeelt avslappet med tanke på dette løpet. Tiden var ikke viktig, skulle bare kose meg. Helt til jeg var på behandling hos Christian Torp på Torp & Co to dager før løpet. Da han snakket om sin strategi for å nå et hårete tidsmål, kjente jeg at det smittet over på meg. Og når han var så sikker på at jeg kom til å sette personlig rekord, ja, så begynte jeg også å tenke at kanskje er det mulig.

Det var rett hjem og regne på hvilken fart jeg måtte ligge i per km for å klare det 😉

Men da løpsdagen kom lot jeg bare beina styre meg. Jeg løp det jeg klarte hele veien, det vil si at jeg startet for hardt (klassisk), og økte mot slutten – fornøyd med det. Jeg er fortsatt ingen racer, men negativ split er alltid stas. Det vil si at du løper siste halvdel raskere enn første halvdel.

Jeg klarte ikke det helt, men den siste halvannen kilometeren var den raskeste jeg løp – og jeg har aldri spurtet så raskt i hele mitt liv. Jeg løp om om jeg hadde han Gammel-Erik i hælene 🙂

Men kanskje best av alt: Jeg løp HELE tiden! Ifølge Strava hadde jeg stopp i 10 sekunder! 10 sekunder! På fem drikkestasjoner! 😉

Jeg løp opp alle bakkene, jeg løp mens jeg drakk, jeg løp mens jeg spiste en banan – osv. Men det gikk jo ikke fort -og bakken opp til Tøyen var gampetråkk der jeg følte jeg dro meg opp etter armene. Men uansett, å holde beina igang gir mestringsfølelse!

På løp der jeg har gått mot slutten av løp, selv om beina var ok (det sitter i hodet!), så har jeg alltid spurt meg om det var nødvendig.

For var ikke beina stive FØR du begynte å gå, så bli de iallefall stive ETTER at du har gått.

Prøv å tenk på det neste gang du er fristet til å gå. Bare litt…

Dropp det!

Hold beina i gang!

(Så fremt du ikke er skada, da. Da kan du få gå. Til nød.)

🙂

Et par ord om Oslo Maraton til slutt. Et flott arrangement! Det aller meste gikk på skinner. Jeg var med som frivillig i år (delte ut startnummer), og det fristet til gjentakelse. Neste år er jeg klar igjen. Meld deg på du også!

PS! Det ble ikke pers. Men fem minutt bedre tid enn i fjor – og ett minutt unna persen fra 2014… Får være fornøyd med det 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s