Sann mine ord, så mye som han/hun løper må det være knute på tråden.
Spørsmålet er bare hva som kom først av høna og egget: Løper de fordi det er trøblete, eller er det blitt trøblete på grunn av løpingen?
Forholdet, altså.
En ting er sikkert: Løpingen er såpass ekstrem at dette tyder på at alt ikke er helt hundre prosent.
Har du hørt denne? Vi som løper får en del kommentarer. Og dette er en av mange jeg har fått. Jeg har også fått spørsmål om jeg er nylig skilt, siden jeg er «ute og gjør så mange gøyale ting».
Jeg føler et visst behov for å dementere ryktene om at ekteskapet mitt hangler.
😉
Jeg slenger på et smilefjes der for å vise at dette er noe jeg bare ler av.
Det er så merkelig at folk trenger en forklaring på hvorfor noen starter med å løpe. Og spesielt hvis du løper langt. Og lenge. Hvorfor gjør hun dette nå? Er det for å komme seg ut av huset, vekk fra gubben, liksom?
Og så disse historiene du får servert om den og den som startet med løping enten rett før skilsmissen eller rett etter. «Ikke rart hun løp så mye. De hadde sikkert store problemer siden de ble skilt kort tid etterpå.», eller «Det er nok derfor han løper så mye, siden de er separert.»
Er det mulig at bruddet ikke kommer som en direkte følge av…løping? Er det mulig at folk kan ha andre problemer i samlivet? Er det mulig at man kan digge å løpe MYE og LENGE selv om man ikke har ekteskapsproblemer?
Jeg sier JA!
Jeg tror tvert i mot at de som løper MYE og LENGE lever i svært så sunne og friske forhold. Det betyr at de har en partner som gir rom og tid til at man kan dyrke sin hobby og lidenskap. At de viser forståelse for at dette er noe som deres utvalgte bare elsker å drive med.
Og er ikke det ekte kjærlighet?
Jeg sier JA! Igjen.
«If you love somebody, set them free» synger Sting. Og jeg legger til: «and let them go for a run.»
Det samme gjelder om partneren din starter med fluefiske, brodering eller blomsterpressing. La de dyrke hobbyen sin!
Jeg bare håper gubben ikke starter med bjørnejakt i Alaska eller noe i den duren. Mens mor er på løp, hvem skal passe kidsa da, lizzm?
😉
Maratonmamma 
Herlig Lise! Du får virkelig sagt det! 🙂
LikerLiker
Haha, takk 😉
LikerLiker
Har fulgt bloggen og deg en stund, og finner mye inspirasjon🙂
Jeg lurte på en liten ting, når du utenbys for å delta på et langløp. Hva velger du som oftes å spise som siste hovedmåltid før eks maraton? Synes selv dette er litt vanskelig, håper du har noen tips/råd🙂 Tenker på resturant/cafe, ofte det er vanskelig å lage mat på hotellet :))
LikerLiker
Hei, så hyggelig at du blir inspirert 🙂 Jeg pleier ta med meg havregrøt-poser, det er ofte vannkoker på hotellrommet. Det går også an å spørre om å få slippe tidligere inn i frokostsalen, evt få frokost levert på rommet (det fikk jeg på et hotell i Kristiansand, da leverte de det på døra på kvelden. Løpet startet grytidlig. Kostet ikke noe ekstra.) Man må jo alltid være så tidlig ute før løpet så greit å ha med en banan e.l som du spiser ca en time før. Du kan også ta med muslibarer/knekkebrød og smøreost hjemmefra. Håper det var greit svar. Lykke til!
LikerLiker