Endelig fikk jeg det til!

IMG_4527

Jeg går hardt ut allerede fra start. Tenker at det får briste eller bære. Prøver å holde koken så lenge jeg kan. Regner med å fullføre på rundt 10 timer, kanskje 9 1/2. Makstiden er 12 timer.

Så overrasker jeg alle, inkludert meg selv, og gjør det som føles som ett av mine livs løp. Foruten KRS Ultra og Ecotrail 80 km – der jeg også presterte bedre enn jeg hadde forventet på forhånd.

Jeg fullfører på 8.26, og løper til og med forbi 5-6 stykker de siste 20 km – og holder unna de bak. Om jeg økte tempoet eller de andre slakket av vet jeg ikke, men jeg er seig og pleier å klare ta ut siste rest mot slutten. På de aller siste kilometerne føltes det som jeg kom meg gjennom kun på viljen.

Løpet jeg snakker om er Romeriksåsen På Langs, et 50 km langt terrengløp. Løpet som arrangeres av min egen klubb, Romerike Ultraløperklubb, er nok lite kjent for de fleste. Men dette er absolutt et løp det er verdt å anbefale. Det er litt for enhver smak: Sti, myr, grus og stein. Og i år sørget værgudene for at det ble en ekstra fuktig opplevelse. Det vil si, fuktig er en understatement. Det var vått, klissvått. De som løp raskest fikk bare litt regn, men på mine to siste timer cirka høljet det ned, og regndråpene var så store at det minnet om hagl.

Det rant vann inn i øynene, til tross for at jeg hadde på meg caps. Løpetøyet var så vått at det klistret seg inntil kroppen. Sølepyttene i stien ble etterhvert så dype at de nådde midt på leggen. Myra ble ekstra våt, og gjørma ble ekstra saftig.

I starten av løpet løp jeg litt rundt den verste myra og gjørma, og jeg styrte unna vannet. Men på den siste delen av løypa tenkte jeg «blås i det», og plumpa uti alt som var. Søla skvatt, og jeg dyttet unna kvister og greiner. Litt sånn «flytt dere, jeg skal frem».

Jeg hadde fått los på mål og var gira på å få avsluttet dette. Jeg var sliten, det hadde jeg vært i over åtte timer. Men jeg var først og fremst sint. Irritert. Tror det var hodet som fant frem ekstra energi. Jeg pleier ikke være så amper på løp 😉

Men det var ikke verre enn at jeg smilte og småpratet til de jeg løp forbi. Jeg er da ikke uhøflig 😉

Spesielt de fem siste kilometerne var laaaange, og da mål aldri dukket opp fisket jeg frem en bananbit fra sekken i et forsøk på å få litt ekstra futt. Men akkurat idet jeg tok første bit ser jeg mål! Jeg pælmer bananen og øker farta.

Jeg har rundt 100 meter igjen. Så hører jeg raske skritt bak meg. Hæ? Har de tatt meg igjen allerede, rekker jeg tenke før jeg snur meg og ser at det kun er en lokal helt på løpetur i regnværet. Juhu! Jeg prøver å gønne på det siste jeg har, og jubelen i målområdet gjør at jeg koster på meg en sluttspurt de siste meterne.

I mål venter en god og lang klem fra Anita. Hun løp arrangør-løpet dagen før, og inspirerte meg til å prøve og få en like god tid som henne. Og jeg slo tiden hennes;-) Men ble hun sur over det? Nei, hun ble overlykkelig på mine vegne. Slike (løpe)venner er gull! 🙂

Her kan du lese Anitas flotte beskrivelse av sitt løp.

I mål ventet også arrangør og primus motor i Romerike Ultraløperklubb, Olav Engen. Han roste meg for enorm fremgang dette året, og beklaget at han hadde nevnt for ryddemannskapene at jeg kanskje var blant baktroppen i år. No hard feelings, Olav 😉

Arrangementet gikk som smurt med mange blide medhjelpere, både før start, på drikkestasjonene (16 og 34 km) og i mål. Servering av varm suppe og vafler – og omsorg- er bare akkurat det du trenger etter flere timers baling i marka.

Neste år arrangeres løpet 2. juli. Det er bare å ta turen, folkens. Heia Romerike Ultraløperklubb!

start4
99 spente løpere klar til start.
start2
Slår av en prat med det spreke ekteparet Eivind og Tone Yvonne før start. Vi er litt sånn «skulle jeg tatt solbriller eller caps? Eller begge deler? Eller ingen av delene?» (Foto: Gry Løberg)
IMG_4519
God stemning i bussen til startområdet. Asgeir, Tone Yvonne, Eivind, Andreas og jeg er klare 🙂
IMG_4600
Flat grus synes jeg var det verste med løpet, utrolig nok. Her inn til drikkestasjon på 16 km. (Foto: Leif Abrahamsen)
IMG_4545
Tryna kun en gang, på et glatt berg. Men hadde en del snuble-nesten-fall. Det må en regne med. Et par dager etter løpet dukket det også opp mange små insektsbitt over (nesten) hele kroppen. Nais.

 

 

2 kommentarer om “Endelig fikk jeg det til!

  1. Du imponerer gang på gang! Jeg blir super inspirert av deg 😊 Største målet mitt dette året er halvmaraton på 21km. Oslo maraton. Grugleder meg!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s