
Kollentrappa. 600 trappetrinn opp – heeeelt til toppen av hoppbakken. Ikke akkurat favorittgrenen til en ultraløper. Men når det er Trappefolket, med Lasse Rypdal i spissen, som arrangerer. Og når Tren For Livet skal stille lag, ja, da blir Maratonmamma med på syrefest.
Før løpet legges det strategier over en lav sko: Er det lurt å ta doble eller enkle skritt? Bør man løpe fra start, eller spare på kruttet? Min strategi er enkel: Gampetråkk hele veien opp, gønne på mot slutten dersom det er krutt igjen i beina 😉
Hele 25 stk med stort og smått er med på Tren For Livets lag, og det er så gøy å gjøre dette sammen! Vi heier på hverandre, og får skravlet mye sammen både før og etter løpet. Det er så mye mer morsomt enn å dra på et løp alene. Og den lagfølelsen det skaper å ta lagbilde sammen med en hel gjeng som har vært gjennom akkurat det samme som deg: Magisk!

For min egen del ble løpet en litt surrealistisk opplevelse: Jeg varmet opp (pleier ikke gjøre det så ofte), fikk litt dårlig tid før start, glemte å slå på pulsklokka osv. Stress! Jeg pustet og peste og svetten rant inn i øynene så blikket ble slørete. Jeg ventet på syra som aldri kicka inn, men tungpusta som en hvalross på land, det var meg.
Blikket var stivt festet mot neste trappetrinn, men da jeg kom mot toppen av unnarennet hørte jeg heiing, og skjønte jeg straks var halvveis. Og jeg skimtet såvidt at det var Charter-Svein som sto der og heiet meg videre. Eller var det hallusinasjoner?? Jeg var usikker et øyeblikk 😉
Småkvalm og svimmel fikk jeg kreket meg opp de siste trinnene, sto og hang der litt og heiv etter pusten.
Så kom Monica med klem og fotoapparat 🙂 Herlig med velkomstkomite på toppen.

Jeg hadde ikke stive bein, og det å gå ned igjen gikk helt fint. Men jeg holdt på å stryke med underveis. Konklusjon: Det må trenes mer intervaller før neste års trappeløp 😉
Kollentrappa er kommet for å bli. Litt startvansker hadde arrangementet, men det henger vi oss ikke opp i. Lasse Rypdal er en superpositiv og inkluderende fyr, og det han har dratt igang med Trappefolket og Kollentrappa er imponerende!
Dette arrangementet må dere få med dere neste år, folkens! Og bli gjerne med på Tren For Livets lag 😉