Klart for distansepers

IMG_1331
Satser på at all snøen har smeltet i løypa på lørdag. Dette er fra en treningstur i Nordmarka.

Om ei uke skal jeg løpe så langt som jeg aldri har gjort før. Og jeg gleder meg! Okej, innrømmer at jeg gruer meg litt. Men det er mest til høydemeterne, og ikke distansen. Etterpå venter bankett med fine løpevenner, så det er en god motivasjon underveis 🙂

Løpet jeg skal delta i neste lørdag heter KRS Ultra. Det arrangeres i Kristiansand, og er på 60 km og 2000 høydemeter. På den lengste distansen deltar cirka 100 personer, mens det er mange flere på den kortere løypa på 20 km.

Kart og løypeprofil ser du HER.

Så hvorfor i all verden løper du ikke den korteste distansen, tenker du kanskje. Da hadde jeg vært ferdig tidligere, kunne kost meg i badelandet Aquarama (der er målgangen) og hatt plenty av tid til å legge makeupen før banketten.

Men æsj, det er jo så kjedelig. Å gjøre noe du vet du klarer. Nei, den virkelige utfordringen er jo å prøve å pushe grensene, gjøre noe du ikke er helt sikker på om du får til. Og bevege deg utenfor komfortsonen. That’s where the magic happens. Vettu.

Så nå har jeg trent ganske målrettet (til meg å være) til dette løpet: Først ultraintervaller (en mil hver tredje time) natt til lørdag for to uker siden. Da endte vi på fire mil natt til lørdag. Forrige uke løp jeg tilsammen 60 km. Og denne uken er jeg oppe i 36 km, og planlegger en 20 km lang tur i morgen. Neste uke blir det nedtrapping og maks 20-25 km.

Og jeg har fokusert mest på å løpe i skogen. Nå har det jo begynt å smelte og tørke opp på stiene. Digg!

Det er jo ikke sånn at jeg ikke har løpt langt før. Jeg har løpt flere maraton. Og jeg var med på Ecotrail Oslo i mai ifjor. Det var 45 km terreng, og ble en rimelig tøff tur. Hvorfor kan du lese om HER.

Og i fjor sommer heiv jeg meg spontant på et løp som heter Flyktningeruta. Det viste seg å ikke være så smart. Å bli med spontant, altså. Det er et løp på 37 km på tøffe stier i Østmarka. Jeg løp feil og endte på vel 40 km – og en maraton i skauen tok minsanten meg hele dagen. Men det var deilig å komme i mål – og jeg hadde det faktisk ganske fint underveis. Løpsrapporten fra Flyktningeruta finner du HER.

På neste helgs løp er det derimot noen flere høydemetere – og 15 km mer å løpe. Men som damer flest, jeg hadde nok ikke meldt meg på dersom jeg ikke innerst inne trodde jeg hadde en sjanse til å fullføre.

Og det er det jeg skal. Fullføre. Spar sisteplassen til meg 😉

Jeg fikk et spørsmål fra en løpevenn om hvorfor jeg valgte å distanseperse akkurat på dette løpet? Det går jo veldig tidlig i sesongen. Nei, det er litt tilfeldig, måtte jeg svare 😉 Hun lo og sa det hørtes kjent ut 😉 Hovedgrunnen er at en god gjeng andre løpevenner skulle reise nedover, og da var det litt morsomt å hive seg med.

Og sånn er vel livet. Man får et innfall, hopper på det – og angrer som oftest ikke. Vi lever jo bare en gang, og er det noe vi har lyst til å oppleve bør vi bare gjøre det. Plutselig er det for sent. For du angrer jo som oftest mest på det du IKKE gjorde, ikke sant?

Jeg mener ikke med dette at dere alle skal melde dere på KRS Ultra 60 km (distansen er dessuten fulltegnet, hehe), eller et annet ultraløp. Men dagens visdomsord er: Ikke vær så redd for å drite deg ut. Har du lyst til å prøve deg så gjør det! Gå på med krum hals!

Ha en fin lørdag, dere!

 

Reklamer

4 kommentarer om “Klart for distansepers

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s