Ikke noe er som fire mil før frokost.
Ehem. Må innrømme det ikke akkurat er hverdagskost.
Men forrige helg gjorde Anita og jeg det. Vi løp fire mil før frokost.
Det vil si, vi løp 4 x 10 km mellom midnatt og klokken 10 lørdag morgen.
Vi deltok i utfordringen «Run for Love» initiert av Pace On Earth, sammen med flere andre minst like løpegærne folk fra Sverige, Norge – og sikkert andre land også.
Gjennom Facebook og Instagram fulgte vi hverandre tett, og oppmuntret hverandre til å holde ut.
Pace On Earth kjører også ulike temaer/konkurranser for hvert intervall, og det hjelper på motivasjonen å tenke ut et gøyalt bidrag til konkurransen.
Her kan du se mine bidrag på Instagram, og søker du på hashtaggen #ultraintervalchallenge finner du alle.
Vi vant ingen av konkurransene denne gangen, men vi hadde det veldig gøy underveis.
🙂
Tanken bak ultraintervaller er å utfordre kroppen til å løpe langt og under tøffe forhold – som å løpe gjennom et døgn (uten søvn) og gjennom jevnlige pauser. Som en ultraløper jeg kjenner sa: «Det er pausene som er tøffest. Da stivner beina».
Anita og jeg ville teste ut hvordan det var å løpe om natta. Vi planla ei mil ved midnatt, så ei kl. 03, ei mil kl. 06 – og så den siste kl. 09.00 lørdag morgen.
Løpsrapporten og betraktninger rundt ultraløping finner du i Anitas fine blogg.
Ei mil hver tredje time.
Den første gikk veldig greit, selv om Anita var ganske trøtt og innrømte at hun nok hadde lagt seg dersom jeg ikke hadde kommet 😉 Men det var jo hennes forslag, så da var det bare å sette igang.
For min del ble det tredje intervallet tyngst, mest fordi vi la om ruta. Men for Anita ble det siste verst.
Vi brukte pausene på å skifte til tørt tøy, spise litt og fylle på med kaffe.
Og pausene gikk raskere og raskere – selv om vi brukte ganske lik tid på intervallene.
Etter det siste intervallet var det deilig å ta en dusj, spise en god frokost – og så døse på sofaen. Planen var å sove litt på lørdags ettermiddag, men jeg kom aldri så langt. Så kvart over åtte på kvelden krøp mor til sengs – før ungene, faktisk 😉
Men det at jeg klarte å holde meg våken i 35 timer, og attpåtil løp 40 km innimellom der ganske greit, gjorde at jeg ble gira på å prøve alle åtte neste gang. Det vil si til høsten. Et nytt intervall kjøres igang i juli, det neste i oktober.
Vil du bli med da, så følg Pace On Earth på Facebook, så blir du informert når det nærmer seg. Vil du kjøre en egen vri av ultraintervallene har jeg et par-tre varianter jeg kan foreslå:
- Løp som oss på natta, fire intervaller (eller færre) med start midnatt. Det er også lov å starte tidligere, feks kl. 21.
- Start lørdag morgen med intervall 1 kl. 9, ta neste kl. 12 osv. Det er også lov å starte kl. 08, for eksempel. Men det er mer gøy å følge intervallstartene sammen med de andre – da får du inspirasjon fra de andre tilpasset tiden du skal ut.
- Kjør tre eller fire intervaller med lengre pauser: F.eks første intervall kl. 21 fredag kveld, neste lørdag morgen kl. 09, så et tredje kl. 15.
Alt er lov. Tilpass opplegget etter form og vilje. Du kan også sykle, svømme eller gjøre yoga i noen av/alle intervallene. Alle får være med.
Håper dette inspirerte deg til å prøve en variant! Det er gøy å være litt sprø av og til – spesielt sammen med andre.
Fortsatt god påske!
Maratonmamma 
En kommentar om “Fire mil før frokost”