Bislett en fredag morgen. Jeg kommer innom for å hjelpe til noen timer. Jeg er race marshal med rosa t-skjorte og skal bare se på de andre som løper. Og løper. Og løper.
I helgen arrangeres Bislett International Indoor Endurance Festival på Bislett stadion. Ultraløpere fra ulike land løper 6, 12, 24 eller 48 (!) timer, rundt og rundt inne på Bislett.
————–
Jeg møter utrolig mange kjente fjes (så gøy!) – og nesten alle spør om ikke jeg skal løpe. Nei nei, svarer jeg. – Neste år er du med! roper de entusiastisk.
Og jeg kjenner at jeg et lite sekund der er fristet. Så mange blide folk og veldig god stemning.
Løperne stiller seg klare. Her er det rimelig lave skuldre og mange smil. Du beiner ikke ut fra start når du vet du har 24 timer foran deg på løpebanen.
Geir Frykholm starter ballet med et siste lite spørsmål: Er dere sikker på at dere ikke har bedre ting å gjøre i dag?
Og så er de igang, rundt og rundt inne på Bislett. Ute skinner sola og det er knallblå himmel.
Jeg heier litt, men så bretter jeg opp ermene på kjøkkenet. Her skal det smøres brødskiver 😉
For man blir sulten av å løpe hele dagen. Og natta. Og neste dag. Og…
————–
Lørdag er jeg tilbake igjen etter å ha sovet godt i min egen seng. Utenfor Bislett er det stille, noen trøtte tryner har begynt å bevege seg sakte rundt. Når jeg nærmer meg Bislett hører jeg musikk. Folk løper fortsatt! Jeg visste jo det, men det er sprøtt å få det bekreftet.
Noen er tomme i blikket, andre er skeive i ryggen – og atter andre er blide som ei sol. Hvordan er det mulig??
Å løpe i 24 timer er ikke for alle, men løping er uansett gøy – og fellesskapet på løp er flott og inspirerende.
Etter å ha sett 24 timers-gjengen avslutte, få medaljer og kommet seg sånn noenlunde til hektene – var det dags å sette 6-timers-gjengen igang.
48-timers-gjengen, de galeste av de gale, fortsetter å slentre forbi, runde etter runde.
Noen av dem er bare sånn passe opptatt av at det kommer nye løpere inn i feltet. Forståelig nok.
6-timers-løperne er igang. Her var tempoet atskillig raskere, men det skulle da bare mangle.
—————
Jeg snører på meg løpeskoene og tar transportetappen hjemover fra Bislett. Når jeg kommer ut kjenner jeg novemberkulda (to minus) rive i kinnene, og det er herlig forfriskende – spesielt etter å ha vært såpass mye inne det siste døgnet.
Det er nok ingen tvil, jeg setter mer pris på utendørsløping enn innendørsløpingen på Bislett frister. Men man skal aldri si aldri.
Kudos til de som deltar i helga, uansett! Dere er råtasser av en annen verden! Etter løpet hadde alle den samme karakteristiske gangen, det var mange vondter, blemmer og slitne kropper. Men også blide og euforiske løpere som delte ut klemmer i vilden sky. Etter å ha tuslet hjem i vide, gode crocs og hvilt litt på sofaen er de nok snart klare for nye utfordringer.
Og kudos til arrangørene! Løpet har aldri hatt så mange medhjelpere som i år, men bærebjelkene i arrangementet er jo Sharon Broadwell og Geir Frykholm. De sover praktisk talt ikke på ei hel helg, glemmer å spise – og har oversikten over det meste. Men sannelig har de dedikerte familiemedlemmer også, det er jo ikke en selvfølge.
Jeg fikk den ære av å hjelpe til noen timer fredag og lørdag, og det var GØY! Gjør det gjerne igjen. Men om jeg stiller til start, se det må jeg tenke litt mer på…
—————
Hva tenker du om å løpe innendørs på en bane? I 6 timer? I 12, 24 eller 48? Er det sprøtt eller kult? Eller kanskje begge deler?
Og hvor foretrekker DU å løpe?
Jeg blir veldig glad om du kommenterer.
Happy Saturday Feeling (og litt trøtt, sto opp halv sju) fra Maratonmamma 😉
Maratonmamma 
Må ærlig innrømme at dette fristet,haha!Og for noen råtasser som har løpt!Fulgt med på livetrack,og jeg er imponert!
LikerLiker
Sprøtt nok så er jeg mer fristet jeg også etter å ha sett dette på nært hold! 😉
LikerLiker
Jeg kunne også latt meg friste til å løpe 6 timer, hvis du og Monica ( @detlillehvitehuset) hadde blitt med;-)
Bra målsetting da he he, lever jo gross alt bare en gang:)
Hilsen Monica
LikerLiker
Hehe, det blir lettere dersom vi er flere – utvilsomt 🙂
LikerLiker