Magisk i marka

Løvet faller ned fra trærne, sola skinner, fuglene kvitrer, du hører bekken sildre. Ja, alle klisjeene om skogen er sanne i dag. Jeg stopper opp, glemmer pulsklokka og bare ser meg rundt. Tar bilder, samler på inntrykkene. Jeg får gjemme minnene til en regnværsdag 😉

IMG_5569

Turen starter ved bunnen av Wyllerløypa, på andre siden av Sørkedalsveien. Her går det grusvei, og etterhvert blåsti, som fører til Østernvann, Abborvann og Mærraskallen.

Min plan er å løpe til Østernvann, og deretter hjem langs Lysakerelva.

Jeg har løpt her et par ganger før, en testtur før Ecotrail Oslo – og selve Ecotrail. Minnene fra løpet er litt blandede, siden jeg på dette løpet i mai fikk blærekatarr halvveis. Men det føles fint å løpe her igjen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke har gjort dette før nå. Det vil si oftere.

Ruta går delvis på blåsti, delvis på grusvei. Jeg møter et gammelt ektepar som har gått fra Fossum. De lurer på hvor denne stien går og peker. Og de lurer på hvor jeg kommer fra, er det Troms? Åja, Mo I Rana? I går møtte vi en fra Mosjøen 😉 Jeg løper et stykke til og møter to hunder. Den ene bjeffer voldsomt, den andre hopper opp på låret mitt. Jeg er ikke så glad i hunder som blir så nærgående, men eierne er søte og beklager, så da orker jeg ikke hisse meg opp. I marka er alle glade, si 😉

IMG_5563
Løper du i marka må du ta deg tid til å se deg rundt. Det er så mange flotte inntrykk 🙂
IMG_5573
Østernvann badet i sol….
IMG_5580
Kvakk, har du noe mat til meg og min make?

Østernvann er akkurat så flott som jeg husket det. Jeg stopper og spiser noen medbragte power gel-shots. De smaker akkurat som smågodt! Endene har hørt knitringen av posen, og kommer for å få en smak. Men jeg har jo ikke plass til kavringer i drikkebeltet, sorry 😉

Litt lenger ned i veien fra vannet møter jeg en supersprek løpedame som jeg kjenner, og vi skravler lenge og vel – helt til vi begge blir kalde. Men veldig hyggelig og møte kjente! 🙂 Heldigvis hadde jeg husket å sette pulsklokka på pause 😉

Jeg stopper også et par ganger til for å sende noen jobbmailer. Sånn er det å ha løpende hjemmekontor 😉

Langs Lysakerelven følger jeg Ecotrail-ruta, selv om det betyr mer kupert terreng. Fra enden av Bogstadvannet tar jeg Oslo-siden ned langs elven. Så løper jeg over til Bærumssiden igjen ved Grini mølle, og holder meg der helt til stien krysser Bærumsveien (ved Jar stasjon). Her må man, som på Ecotrail, over brua på Bærumsveien og ned igjen på Oslo-siden av elven.

Totalt ble det 14,1 km, 372 høydemeter og 1 time og 53 minutter «moving time» ifølge Strava. Og jeg satte ny personlig rekord, også det ifølge Strava, på strekningen Lysakerelva ned -nedre øst. Gøy med treningsapper! (Ikke så rart at det blir PB når det er første gang jeg laster denne ruta inn på Strava, men pytt.)

Konklusjonen etter dagens tur er: Løpetur i marka er magisk! Marka er magisk!

Du føler deg som en råtass når du svett og i fullt løpeutstyr møter turgåere. Det er ekstra fint å kunne smile og si hei, og signalisere at «joda, jeg elsker å løpe! Jeg er svett og rød i ansiktet, men joda, jeg eeeeeelsker å løpe!» 😉

Det blir garantert ikke flere måneder til denne turen gjentas! Må jo prøve å slå den personlige rekorden på Strava! 😉

IMG_5587
Grønt og skjønt ved Lysakerelven.
IMG_5577
Tur-provianten. Jeg har fått en ny favoritt!
IMG_5561
Jeg digger de som kom på ideen om å henge opp skilt i marka! Det er rett og slett et genialt tiltak for bedre folkehelse!
IMG_5560
Utsikten fra turens start. Jeg kom meg opp i høyden, ja.
IMG_5553
Oktobersolen varmet godt.
IMG_5549
Oslo er mer enn Karl Johan!!

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s