407 meter stigning.
2700 meter.
Fra Wyllerløypa til Tryvannstårnet.
Oslos Bratteste.
Startnummerne er hentet, og 12-åringen, 6-åringen og jeg er klare. Vi skal lade opp i kveld med kake og snop for å feire bursdagen til far i huset. Karbolading kaller vi det 😉
I fjor løp jeg med 12-åringen og 9-åringen. Det vil si, 12-åringen løp ifra oss med en gang. Og 9-åringen gikk og småkjedet seg litt, tror jeg, mens mor pustet og peste som en hvalross. Vi hadde avtalt at i år kunne han løpe ifra meg. Istedet dropper han det, og blir med i heiagjengen istedet. Og seksåringen overtar stafettpinnen.
Oslos Bratteste er et inkluderende og sosialt løp. På nettsiden står det faktisk «Et sosialt eventyr». Her kan alle være med, unger, gamle, spreke, tante Gunda og nabokjerringa. Du trenger ikke være en løper. Det aller meste av løypa er mildt sagt lite løpbart.
Det blir en sosial og fin spasertur med innlagte småspurter, tenker jeg vi sier. Og spaserturen går i nesten 90 grader oppoverbakke! Jeg vet hvor bratt bakken er, for jeg har suset ned der på slalomski på vinteren.
Men spasertur og spasertur, fru Blom. Vi må jo gønne på så raskt vi klarer. Det er jo løp! 6-åringen har korte bein, men hun får jo ikke syre i de små lårene sine. Så det kan hende at hun overrasker meg – og at det slett ikke blir noen rolig tur 😉
Jeg kjenner at jeg er litt spent på akkurat den biten der 😉
Og nå er det ikke lenge før jeg finner ut av det! Ha en fin fredagskveld! Nå er det kaker!
Maratonmamma 