Skravletur i tre mil

Romeriksåsen på langs.

Vi visste det ville bli tungt. Det ble verre.

IMG_2346
Anita Øy ig jeg ved godt mot på bussen til start.

Arrangør av dette løpet er Romerikes Ultraløperklubb. Og siden jeg er nyslått medlem må jeg jo delta på løpet. Seff.

Iallefall var det det jeg tenkte da Anita (Øy) foreslo at vi skulle melde oss på. Da hun fristet med bobler etter målgang var jeg solgt 😉

Løpet er 50 km langt, i ulendt skogsterreng, med en del myr, noe grusvei – og veldig mye sti.Og 700 høydemeter.

Planen var å ta det som en tur. En kosetur. En skravletur. Med sjokolade og smågodt i sekken. Men ikke termos, vi skulle jo tross alt løpe.

Og løpe gjorde vi der vi kunne. Ulendt terreng gjorde det ikke alltid like enkelt. Men vi holdt beina igang så godt vi kunne. I oppoverbakkene gikk vi, på stiene trippet og løp vi, og gikk litt innimellom.

IMG_2352

En kald vår med sen snøsmelting, kombinert med de siste ukers kraftige regnvær, gjorde myrene ekstra våte. Og stiene gjørmete. Og det var mye myr! Mange døpte løypa om til RomeriksMYRA på langs 😉

Det beste er å løpe over våt myr, ellers siger du sånn nedi. Men har du prøvd å løpe flere kilometer med klissvåt myr? Svupp, svupp, ikke akkurat lett. Myra suger til seg skoene. Og kreftene.

IMG_2358
Fælt så mange som løp her i dag, a gitt. Bæææh.
IMG_2362
Strike a pose. In the wood.
IMG_2356
Vakkert i skogen.

Romeriksåsen er virkelig et flott område. Jeg  leser på Wikipedia at selv om området ligger utenfor Oslos grenser regnes det som en del av Oslomarka.

Sammen med 95 andre busses vi ut til start ved Brovoll i Lunner. Her er det mest sauer i heiagjengen, men et par familier står med flagg og sier heia heia. Og arrangøren har med fotograf. Så gøy!

Anita og jeg starter med friskt mot. Humøret er på topp, og skravla går. Vi har ikke møttes siden Ecotrail, så det er jo en del å snakke om. Bra vi har noen timer 😉

Etter noen kilometer begynner det å røyne på. Det blir mer stille. Nå banner vi mer inne i oss. Men det er greit å være to. Vi kan være slitne sammen. Det er mye oppover, det er vanskelig å løpe, og ganske varmt. Jeg svetter flere liter, og prøver å drikke godt fra sekken. Har med meg 2 1/2 liter væske, blir det tomt får vi heller fylle i en bekk. Romeriksåsen På Langs er et løp uten support underveis.

Au! Anita tråkker over! Allerede etter 10 km. Hun fortsetter, vil se det an. Jeg merker at det er lett å få vridninger i foten her. Man sklir på en stein, snubler i kvister, sånn er det i terrenget. Det er hakket mer krevende enn asfalt, for å si det særdeles mildt. Og løypa er hakket mer krevende enn Ecotrail, viser det seg. Kjentfolk vi snakker med etter løpet sier «Åja, dette er noe helt annet enn Ecotrail. Ecotrail var jo knapt et terrengløp.» Åkej. Da så.

Foten til Anita verker stadig mer, og etter rundt 22 km snakker hun om å gi seg. Jeg prøver å overtale litt, men man kan ikke argumentere mot skader. Det er jo smart å gi seg slik at man ikke får varige plager. Det kommer flere løp.

Vi ringer etter hentebil, og går de neste 8 km, for vi må bevege oss mot stedet der vi blir plukket opp. Totalt går/løper vi 30 km. Så vi kom oss over halvveis, da.

IMG_2367 IMG_2372

Anita oppfordrer meg til å løpe videre alene, men i dag var ikke det aktuelt. Mest fordi vi på dette løpet hadde bestemt oss for å holde sammen i tykt og tynt – og dersom jeg skulle fortsatt måtte jeg løpt fra Anita en time før hentebilen kom. (Vi ventet på bilen i en time….) Det er jo ikke å holde sammen i tykt og tynt! Så jeg fant ut at Anita ikke skulle sitte der alene og ha vondt i foten. Jeg får heller jakte den medaljen til neste år.

Da vi hadde ringt etter hjelp og bestemt oss for å bryte, fant vi frem potetskruene og smågodt-posen. Smågodt hjelper som kjent mot det meste 😉

Vi var kalde og litt triste da vi ble hentet, men etter noen minutter i en varm bil – og med oppmuntrende peptalk av Kim (Borgeteien) fra Romerike Ultraløperklubb, følte vi oss straks bedre. Og Anita fikk is og bandasje på foten.

Romeriksåsen På Langs ble vår første DNF (Did Not Finish). Men vi hadde gyldig grunn, da 😉

Neste år tar jeg nok turen på nytt. Men først skal det trenes mer i terrenget.

God sommer!

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s