En siste liten skogstur før søndagens langløp. En liten smakebit.
Og det smakte digg 🙂
Jeg er så heldig å ha Lysakerelva rett ved stuedøra, nesten. En liten løpetur unna er det skogsstier, fossefall og fuglekvitter. Og i går da jeg var der var det i tillegg folketomt.
En slik tur er balsam for sjelen, som det heter i klisjeen.
Jeg hadde bestemt meg på forhånd for at dette bare skulle bli en kort, kort tur. Og rolig, rolig. 50 kilometer i skogen venter på søndag.
Det er ofte greit å ha en liten plan med økta. Skal jeg ta den helt ut i dag? Skal jeg gi på sånn passe, eller skal jeg ta det ganske lugnt. Du kan ikke ha kanonøkter hver dag.
Jeg vurderte å løpe uten pulsklokke eller telefon, men klarte ikke dy meg – og tok med begge deler. Men logget kun på klokka. I ettertid hadde jeg ønsket jeg droppet det, for jeg ble bare opphengt i at det ble så få kilometer!
Uansett, det er digg å bare ta en kosetur en gang i blant, stoppe og ta en del bilder. Høre suset i trærne og bruset fra vannet. Du får tid til reflektere over et par ting, tenke noen dype tanker. Og klapse til en flue eller to.
Etter løpeturen hadde jeg fortsatt mye tid igjen til å gjøre ting som sto på lista denne dagen.
Så jeg landet på at dette var kort og effektiv joggings. Mest kort. Ikke fullt så effektiv. Pyttsan.
Kos er viktig. Også på løpetur. En gang i blant.
Maratonmamma 