På persejakt med fødselspust

Neivelåkeijda, så ble det ikke pers denne gangen. Jeg visste det jo på forhånd, har ikke vært så rask i vinter. Har løpt flere lange seige turer, trent mindre i konkurransetempo. For målet er jo ecoTrail 45 km i mai, og da har det føltes mer hensiktsmessig. Men hey, det var jo en 10 km innimellom: Holmestrand Maraton.

Og dette er et løpsarrangement du ikke vil gå glipp av. Mange gode løpere tar turen, og medaljen er fantastisk fin. I år deltok nærmere 1200 på hel og halv maraton, samt 5 og 10 km og barneløp. Selv om vårværet glapp akkurat denne dagen, er det god stemning både i startområdet og langs løypa. Den lokale kafeen frister med maraton-meny, og det er ingen sure miner for at nervøse løpere danner den lengste dokøen stedet trolig har hatt siden forrige lørdagskveld 😉

Jeg dro til Holmestrand sammen med løpevenninne Anita Øy. Vi ble kjent gjennom Instagram, det er så gøy hvordan sosiale medier kan knytte vennskapsbånd. På forhånd hadde vi avtalt råååsa outfit og løpeskjørt. Så vi følte oss fjonge 🙂 Vi er spente og tissatrengte, og fnisete og overspente der vi virrer rundt og prøver å finne de vi skulle heie på som løper hel- og halvmaraton. Men vi kommer litt for sent for de fleste. Fikk heiet et par i mål, likevel. Og det gjør oss enda mer nervøse.

Etter oppvarminga var vi igang. Stilte oss opp i startområdet sammen med rundt 700 andre. Og så var vi igang. På med pulsklokke, på med Endomondo. På med det rå uttrykket. Vel, det siste sleit jeg kanskje litt med. Prøvde å være lett og fin der jeg tråklet meg forbi alle foran meg. Akkurat én ting irriterer meg på dette løpet: De som skal GÅ 5 km-løypa kan vel stille seg HELT bakerst i startfeltet?!?

Men jeg er ikke langsint. Jeg kommer meg forbi, og resten av løypa skal jeg ikke skryte av at jeg løp forbi så mange. Det jevnet seg nok godt ut. Jeg hørte på Endomondo-appen at jeg startet saktere enn i fjor. Ca 10 sek på km saktere. Men tenkte jeg får gønne på det jeg klarer. Følte jeg pustet og peste allerede etter to km. Men jeg hadde ikke samme følelsen av at 10 km var så laaaangt som jeg hadde i fjor. Det var digg.

IMG_9501
Selfie så fort jeg fikk igjen pusten. Sliten, men happy 🙂
IMG_9504
To fornøyde damer i skjørt. Medaljen er i boks, nå gjelder det å finne en kaffe latte! 🙂

Jeg jobbet og slet, pustet og peste. Tok frem selveste Urkvinnen i meg. Heiv meg utfor i nedoverbakkene mens jeg gispet med vidåpen munn. Heldigvis så jeg ingen fotografer. (Jeg spurte Anita etterpå om hun hadde sett noen som fotograferte i løypa. Ja, mange, sa hun. OMG, jeg frykter de bildene!! Shit påmfritt!)

De to siste kilometerne prøvde jeg å ta ut siste rest. Jeg prøvde å spurte. Jeg pustet lik kvinner i den innledende fødselsfasen, dere mødre vet hva jeg snakker om. Det er pust med lyd, og jeg tenker det er bra det ikke står så mange publikummere her. Jeg plukker en del løpere på slutten, jeg pleier å gjøre det – og det føles så godt! Selv om to av dem var ei jente på ca 8 og en mann på rundt 75 😉

Jeg hiver meg over målstreken og føler meg synsforvirret og overgira på en gang. Anita kommer og gir meg en klem, og jeg vil bare at hun skal bære meg. Men det ville jo knekket ryggen på den stakkars jenta, så jeg finner nærmeste benk og bare puuuuuuster. Og så er det selfie-time! Holde opp medaljen (feil vei, oppdager jeg etterpå, shit happens.) Finne på en fiffig tekst: Sliten, men happy. Rett ut på facebook. Og pulsen er stabil. Dette var GØY! Og neste år blir det pers! Tiden ble 1:00:43 i år, mot 00:59:17 i fjor. Jadda, det gjelder å ha trua.

Nå er det ecoTrail-oppladning. 45 km terreng 23. mai. Med knappe seks uker igjen må treninga intensiveres, så jeg rekker trappe ned i uka før. Nå blir det intervaller og langturer. Og litt spinning, styrke og pilates for å variere. Og yoga. I dag. På Jar Bazar. Namaste.

8 kommentarer om “På persejakt med fødselspust

  1. Du skriver så levende!!! Morsomt å lese:) Høres ut som en flott tur da. Jeg fikk med meg dette løpet litt for sent til å kaste meg rundt:) Men det er noe jeg må prøve til neste år kjenner jeg. Og kult skjørt:)

    Liker

    1. Alt blir morsommere med (løpe)skjørt 😉 Du må bli med neste år, det er et prima arrangement i en koselig liten by der «alle» stiller opp på dugnad denne dagen. Neste år blir jeg gjerne med på afterrun, i år passet det ikke.

      Liker

  2. Du er jo en super motivasjon :’) her i Eidsvoll er det ingen eg kjenner som løper mer enn meg så eg får alt inspirasjon fra flinke damer som deg :-)) håper å treffe deg på en av løpa i år. Føler kan lære så mye av deg :-)siden eg e ganske fersk. Har løpt siden juni i fjor. Stor klem fra mevlidam

    Liker

  3. Hehe!Du beskriver løpet så utrolig bra!Lykke til med Ecotrail,gleder meg til og følge med på insta!
    Hilsen Monica/@detlillehvitehuset
    PS!Tror jeg kommer til og trygle om smertestillende på fjellmarathon om noen uker!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s