Løpsrapport fra de franske skoger

Lørdag morgen i Paris! Da kan jeg vel sove lenge?

Feil! Opp og hopp, du har et løp å rekke!

EcoTrail Paris. Jeg har valgt 30 km. Sammen med en liten delegasjon norske løpere tar jeg toget fra Paris og ut til et område noen mil utenfor den franske hovedstaden. Tanken er nemlig å løpe derfra og inn til Eiffeltårnet, der det er målgang. Jeg er positivt innstilt, liker bedre å løpe fra A til B enn i en runde. Og tenk deg målgang ved Eiffeltårnet, det må jo bare bli fantastisk.

IMG_8849
Klar som et (påske)egg før start. Victory! I’m a winner! (selv om jeg nok ikke kommer på pallen) 😉
IMG_8787
Hehe, denne artigkaren sneik seg med på bildet. Morosamt. Jeg ser desperat ut. Stemmer nok ikke, dette er tidlig i løpet. Men jeg er varm. Jakka kommer av noen få kilometer etterpå.
IMG_8747
Cappucino a la Paris er bra oppladning før ecoTrail. Også Chablis, da 🙂
IMG_8791
Her var det fint! Strike a pose – and run along!
IMG_8746
Fredagens lønsj var en gedigen salat med masse digg. Oh la la, je l’aime.
ETP landsby
Nedoverbakke i en landsby. Lite trafikk, så her løper vi midt i veien. Her kommer vi!
P1000166
Eiffeltårnet. Spesielt vakkert om kvelden…
IMG_8712
Oææææhhh, det vokser noe rart ut av hodet mitt! Ehhh..he..he..kremt.
ETP Løypevakter
Blide løypevakter i skogen 🙂
ETP løpereiskog
Ut på ecoTrail-tur, ikke sur.
IMG_8877
Måtte bare bestille dette bildet, selv om det kostet 10 euro. Artig minne. Og jeg bestilte to til. Oh jess.
IMG_8850
I mål! Jippiajåå! Gleder meg til ecoTrail Oslo 45 km. Bli med, du også!

IMG_8778

I startområdet er det hektisk aktivitet, som vanlig før et løp. Folk skal levere sekker med skiftetøy, stå i dokø og skaffe seg litt mat og drikke. Når klokken nærmer seg 10 stimler folk tettere sammen, pulsklokker stilles inn og praten går mer høylydt og nervøst.

Jeg har kamera på magen, planlegger å ta en del bilder i første del av løpet. Jeg er strengt tatt på jobb, skal lage reportasjer fra turen. Og jeg rekker faktisk intervjue et par stykker før startskuddet går. Føler meg i slaget.

Siden jeg starter i pulje tre, men strengt tatt hører hjemme i pulje seks, blir jeg forbiløpt av minst 500 mann. I alle fall føles det slik. Men det går helt greit. Ingen knuffing eller ukvemsord, bare blide løpere som suser forbi. Noen suser også forbi i pratetempo, faktisk. Pratetempo for noen er sprint for andre.

Men her er det lett å føle seg som en av gjengen. Når jeg løper på siden av andre løpere kommer det ofte en kommentar og et smil. Siden de aller fleste snakker fransk forstår jeg bare sånn passe hva de sier, andre ganger bare smiler jeg tilbake. Det går mest i: «Tøff bakke, det der», «her var det fint», og «puh, nå ble det varmt, må ta av litt tøy».

De første 16 kilometerne går det mye oppover, og en del nedover. Det er fine stier i skogen, men spesielt i nedoverbakkene er det snublete underlag med steiner og kvister dekket av et tykt lag med løv. En mann rett foran meg faller og snurrer 180 grader rundt, heldigvis sidelengs. Han blir liggende og stønne, det er tydelig at dette gjorde vondt. Raskt er vi fire løpere som hjelper ham opp og spør om alt er ok. Han reiser seg opp og løper videre etter å ha fått summet seg litt.

Jeg ser ingen flere skader på min ferd mot mål. I de aller fleste andre løp jeg har deltatt i er det en del som besvimer, får kramper eller kaster opp. De tar seg for hardt ut. Denne lørdagen på vei mot Paris virker det som om folk er godt forberedt og de tilpasser farten etter formen og terrenget.

Ved 20 kilometer er det drikkestasjon. Her er det et rikt utvalg av frukt, nøtter, potetgull, kaker, energidrikke og suppe – blant annet. Jeg tok meg tid til toalettpause – og en skravlestund med dama foran meg i køen (Skal du løpe 45 km i Oslo? You’re my Master!) og et par selfies før jeg løp videre. Herfra så vi Eiffeltårnet på et utsiktspunkt. Jeg ville i mål! Og motiverte meg selv med at nå er det bare ei mil igjen, det er ikke langt, jeg løper jo ei mil rett som det er.

Fra å ha løpt oppover og nedover i skogen går vi nå over til å løpe mer flatt, og det blir stadig mer asfalt på veien inn mot Eiffeltårnet. Beina er tunge og sure. Jeg som sjelden plages med stive bein, selv på maraton har beina vært ganske friske. Men nå gikk det tungt og seigt. Min strategi var å holde beina i gang, om så det betød kappgang-tempo og knapt nok det. Og det var nok så sakte det gikk i perioder der. Men jeg nærmet meg mål, meter for meter.

Folk heiet oss frem, og da jeg kom i mål var det – som alltid – utrolig deilig! Jeg fikk ei grønn, kul finisher-skjorte som jeg skiftet til før jeg ble for kald. Og så husket jeg at sjokoladen min fortsatt lå i sekken. Oh la la, lykken var fullkommen.

Nå er jeg klar for ecoTrail Oslo 45 km. Bring it on!

PS! Skal blogge om råd og tips i forkant av ecoTrail når det nærmer seg 23. mai. Har du ikke meldt deg på? Gjør det i dag! Dette blir gøy! Både underveis og etterpå 🙂

Reklamer

3 kommentarer om “Løpsrapport fra de franske skoger

  1. Dette virket veldig gøy!!! Og tungt….. Jeg skal løpe 18 km i ecotrail i oslo. Turte ikke melde meg på 45 km før jeg har løpt 42 i juni i et løp;)

    Liker

    1. Det VAR gøy – og tungt, siden beina ble så tunge på den siste mila… 18 km ecoTrail tror jeg blir ei fhvs lettløpt rute, iom at det for det meste er nedover og flatt. Blir sjarmøretappen inn til Operaen 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s