Det ene løpet ser morsommere ut enn det andre, og jeg klarer ikke velge. Hvorfor ikke bare melde seg på begge? Tenkte jeg.
Og dermed kan jeg mot slutten av 2014, mitt andre løpeår, notere meg tilsammen 10 løp (på mellom 5 og 21 km) – samt to maratondistanser. Den tredje tar jeg tredje juledag. Maratondistansen, altså. Det vil si, 44 km: Fra Sandvika til Ski: Ribbemaraton 2014 🙂
Årets første løp omtalte jeg i forrige blogginnlegg, nemlig Holmestrand Maraton. Her løp jeg 10 km. For å ha et litt hårete mål gjennom april, løp Monique Sjøberg og jeg Ski-Sandvika på egenhånd 26. april. I løpet av 44 km fikk vi skravlet om det meste, gitt 😉
Neste «ordentlige» løp var Råskinnet 3. mai. Ei tøff løype på 9 km gjennom gjørme, myr og iskaldt vann. Trioen Christine Hammer, Monique Sjøberg og jeg fikk gjørme til godt opp på lårene, og det stinket myrvann lang vei. Men veldig gøy! Og heldigvis så vi ikke noe til den iltre gjedda som vi hadde hørt rykter om ventet i Sognsvann 😉
For å få goodiebag og en anledning til å bruke mitt nye, freshe løpeskjørt meldte jeg meg på I Form-løpet 25. mai. Det var en sykt varm dag i Frognerparken, men veldig gøy å perse på 5 km. Stoppet faktisk et par ganger også pga varmen, men spurtet som en gal de siste 400-500 meterne. I mål på 29,37!
Sommerferien ble faktisk ikke en hvileperiode i år, for gutta så ut til å være bitt av løpebasillen de også. Hadde jeg smittet dem? Virket sånn. Hele sommeren tok jeg jevnlige løpeturer. Gutta ville være med nesten hver gang, og det hjalp på motivasjonen for mor også. Du skal ikke undervurdere effekten av gode treningskompiser 🙂
Høstens første løp var Color Me Rad, et crazy 5 km langt tulleløp i Holmenkollen. Fargestøv overalt og mye latter. Løpingen kom i andre rekke. Men pytt, er man en gjeng fnisete damer med vin i sekken er det helt ålreit.
Høsten ble hektisk: Sørkedalsløpet (11 km), med testløp uken før, KK-mila (bratt og utfordrende løype – og trengsel), halvmaraton i Oslo Maraton (10 min bedre tid enn i fjor!!) og Oslos Bratteste (motbakkeløp opp til Tryvannstårnet). Og så, selve rosinen i pølsa, Budapest HELmaraton (i 26 grader, OMG!), og til slutt Hytteplanmila (10 km).
Før Hytteplanmila startet jeg også likegodt på utfordringen #1milvartredjetimme: Intervaller på 10 km hver tredje time i 24 timer, initiert av Pace on Earth, et ikonisk løpepar fra Sverige. Jeg klarte tre intervaller, dvs tre mil: ei før og ei etter Hytteplanmila. Som en følger på Instagram kommenterte: Du hadde klart flere dersom du ikke hadde løpt maraton uka før! 😉
Budapest Maraton var en såpass rå opplevelse at den må jeg nesten vie et eget blogginnlegg. Men det får bli i 2015.
Nå tar jeg juleferie. Men først skal jeg løpe 44 km sammen med andre kule, halvsprø folk. Ut på løpetur langs veien i 10 minus og motvind? Love it! Ribbemaraton it is! I åverimårra. Send meg en varm tanke 😉
Maratonmamma 